Annonse
Hvordan var det mulig å la Babcock vinne en så stor kontrakt på en så viktig og kritisk samfunnsfunksjon uten å ha kvalitetssikret at alt var på plass til 1. juli 2019? spør overlege Mads Gilbert. Foto: Eskil Mehren

Usant. Uakseptabelt. Uforsvarlig.

Tjenesten driftes nærmest ad hoc fra dag til dag med stor grad av usikkerhet. Vi vet at høsten også er usikker. Alle krysser fingrene og håper liv ikke går tapt – som om det var en akseptabel kvalitetsindikator for et vellykket operatørskifte.. 

Onsdag 17. juli 2019 kom flyselskapet Babcocks mediekontakt, Roger Solheim, med noe så sjeldent som en utilslørt innrømmelse av de faktiske forhold da han uttalte til Nordlys:

- Det er vanskelig å spekulere i når vi vil kunne drifte som normalt, men det kan ta ytterligere tre til fire uker.

Utsagnet fra Babcock-selskapet kom nesten tre uker etter at de i henhold til milliardkontrakten skulle ha alle de 11 nye ambulanseflyene i full drift. Utsagnet sto også i skarp kontrast til de daglige, svært beroligende, tilstandsrapportene fra Helseforetaket Luftambulansetjenesten HF (LAT HF) der situasjonsrapporter fra alle landets helseforetak (HF) daglig oppsummeres. I ‘Sammenstilling situasjonsrapport Nr 15 – Operatørbytte – Ambulansefly’ datert to dager tidligere, 15.7 2019 kl 14:21 heter det i denne oppsummeringens ‘Pkt 4. Forventet utvikling’:

Stadig flere piloter er ferdig utsjekket. Det forventes færre utmeldinger i tiden framover men en del trening skal gjennomføres før alle er utsjekket.’’

Åpenbart motstridende virkelighetsbeskrivelser. Da griper ‘noen’ inn med hensikt å ‘redigere bort’ det sentrale poenget i intervjuet med Solheim i Nordlys.

I Situasjonsrapport nr 19, 19.7 står det:

2. Mediebilde og budskap

Luftambulansetjenesten HF - Situasjonsrapport Nr. 21 - 2019 Operatørbytte ambulansefly (19.07.2019 - 13:48)

Gårdagens artikkel i Nordlys der BSAA AS ledelse er intervjuet, er blitt redigert og publisert i dagens Nordlys. Tekst om at situasjonen kan bli enda mer utfordrende, er blitt redigert bort.

Et par debattinnlegg (Finnmark Dagblad og Altaposten) som er verdt å lese. Ellers rolig og få henvendelser fra media.’ (min uthevelse)

Sjokkerende? LAT HF har åpenbart aktører som er villige til å gå til ytterligheten å sensurere en fri presse for å skjønnmale en svært kritisk situasjon for Norges ambulanseflytjeneste. Redaktøren i Nordlys dementerer påstanden på det heftigste og LAT HF’s direktør Juell ‘legger seg flat’ – og ‘husker ikke hvem som sa det’.

Men var det en glipp? Eller fikk vi et helt utilsiktet innsyn i hvordan manipulering og mediestrategier brukes aktivt for å skjule realiteter og spill i den pågående luftambulansekrisa? Milliarder, tillit, omdømme, trygghet og politisk makt er i spill. Regjeringen er giftet inn i toppledelsen i det nye Babcock-selskapet. Høie har allerede vært i hardt vær med åpen høring i Stortinget under krisa i fjor. LAT HF sin håndtering av anbudsformalitetene er under angrep. Regjeringens privatiseringspolitikk og debatten om ‘velferdsprofitører’ opptar folk. Våpengiganten Babcock har som mål å erobre hele Europas luftambulanse. Påstand står mot påstand om status for ambulanseflyene.

LAT HF er det nasjonale foretaket med ansvar for de viktige offentlige luftambulansetjenestene i Norge. Luftambulansetjenesten eies av de fire regionale helseforetakene. Direktøren for LAT HF, Øyvind Juell, og spesielt LAT HFs egen kommunikasjonsmedarbeider Knut Haarvik, har gått svært langt i å spre beroligende skjønnmaling av den faktiske situasjonen. Haarvik har også angrepet de som ytrer seg kritisk til serien av kriser vi har opplevd siste 15 mnd., både for helikoptre og fly.

Babcock billigst, ikke best

Babcock vant anbudet for perioden 2019 til 2030 med prislapp 2,6 milliarder kroner for de første seks årene. Etter seks år er det opsjon på forlengelse ytterligere fem år. Da LAT HF inngikk avtalen 28. juni 2017 – altså over to år siden - om kjøp av ambulanseflytjenestene fra Babcock Scandinavian Air Ambulance AB (BSAA, ‘Babcock’), skåret de best på pris (billigst), men var bare på 4.plass på kvalitet.

- Vi kommer til å følge leverandøren tett for å sikre at utstyr, kvalitet og innhold er på plass og i tråd med vår bestilling når selskapet overtar drifta av ambulanseflyene våre om knappe to år, sa Juell samme dag som milliardkontrakten ble signert.

Vi er i god rute, og jeg er helt trygg på at vi vil ha et mannskap med motiverte og kvalifiserte piloter når vi overtar tjenesten neste år, sa Babcocks flyversjef Kent Antonsen i mai 2018, altså over ett år før selskapet overtok nå 1.7.19. Han skulle vite hva han snakker om, etter å ha jobbet 23 år i den offentlige luftambulansetjenesten som pilot i Lufttransport AS før han gikk over til Babcock. Han sa samtidig at Babcock ‘overoppfyller myndighetenes krav til opplæring av piloter’.

Noe stemmer ikke

Babcocks nye flysimulator var seint på plass ikke før 9. mai 2019 landet det første av de 10 topp moderne Beech B250 ambulanseflyene som skal inn i den norske luftambulansetjenesten fra 1. juli, på Gardermoen’ skriver selskapet på Facebook. Simulatoren og nye fly kom svært sent på plass, det første flyet kom til Norge bare 50 dager før selskapet skulle overta milliardkontrakten og ha ferdig trent de 92 nye pilotene selskapet har ansatt.

Hvordan var det mulig å la Babcock vinne en så stor kontrakt på en så viktig og kritisk samfunnsfunksjon uten å ha kvalitetssikret at alt var på plass til 1. juli 2019? Hvordan sviktet den ‘tette følgingen’ fra Juell og LAT HF? Og – har Høie sovnet i timen med sin omfattende ansvars-delegering ‘nedover’ til helseforetakene?

Tross gjentatte høylytte løfter, har Babcock – og multimilliard-konsernet de er en del av -  overhodet ikke maktet å oppfylle kontrakten de ‘vant’ og inngikk med den norske regjeringen – på vegne av velferdsstatens helsevesen. For nær 1 ½ år siden, februar 2018, da bråket rundt Babcock og LAT HF begynte, sa helseminister Bent Høie (H) skråsikkert fra Stortingets talerstol:

«Luftambulansetjenesten HF opplyser at de derfor ikke på nåværende tidspunkt ser grunn til å forvente noe annet enn at selskapet (Babcock, min anm.) vil levere tjenester i tråd med kontrakten som er inngått ved oppstarten som er satt til 1. juli neste år».

Altså: ‘Vil levere’. ‘Ved oppstarten’. ‘Første juli’. Ikke dagen etter. Ikke uka etter. Ikke en måned etter – men ved oppstarten. Bestemt form. Ingen tvil, ingen forbehold.

Hva bygget Juell og Høie sine skråsikre forsikringer på? Norske Babcocks fartstid som flyselskap i Norge og drift av ambulansefly i Norge? Umulig. Babcock var jo ikke engang godkjent som flyselskap av norske luftfartsmyndigheter da Juell ga Høie og Stortinget sine uforbeholdne garantier om oppstart 1.7.19.

Juell, LAT HF sin øvrige ledelse og styre bandt seg så ugjenkallelig til masten da de uten forbehold lovet full oppstart 1.7.2019. Vi var mange som stusset og flere som ikke bare tvilte, men ga uttrykk for stor bekymring. Anbudsprosessen for de nye kontraktene både for ambulansehelikoptre og ambulansefly ble ‘vunnet’ av de tilbyderne som ikke leverte best på kvalitet, men var billigst.

Kvalitetssikret Høie og politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet at de særdeles viktige – og bastante - forsikringene fra LAT HF om Babcocks gjennomføringsevne var dokumentert og sanne? Gikk Høie og hans folk den norske Babcock-organisasjonen grundig etter i sømmene? Trolig ikke. HOD/Høie stolte og stoler tilsynelatende blindt på Babcock, LAT HF, Juell og styret i dette kritisk viktige nasjonale helseforetaket.

Naivt eller usant?

HOD har toppfolk på fag, økonomi og ledelse. HOD har nok vært urolige hele veien. Med god grunn. I mai 2018 skrev Babcock-direktør Marius Hansen til Storting og regjering: «Vi er derfor trygge på at BSAA vil være fullt operative når de tar over luftambulansetjenesten i juli neste år.»

Fullt operative’ - intet mindre. Noe annet ville heller ikke Stortinget kunne akseptere for en anbudsvinner som skulle overta denne kritisk viktige samfunnssektoren med em prislapp på minst 2,6 milliarder skattekroner, eller 500 mill. årlig.

Vi som har jobbet på den fagmedisinske siden i luftambulansetjenestene både i Sør- og Nord-Norge har uttrykt dyp bekymring for at Juell og Høie sine forsikringer om ‘full operativ drift fra 1.7 2019’ ikke kunne stemme. Vi har sett at tiden gikk uten at ting kom på plass. Vi har sett et skyhøyt konfliktnivå. Vi har hørt utsagn og påstander som umulig kunne være faktasjekket eller kvalitetssikret om at alt skulle gå så bra. LAT HF viste en desperat vilje til å forsvare alle sine valg.

Var Juell og LAT HF naive når de så uforbeholdent ga Høie, HOD og Stortinget sine garantier? Oppdaget de for seint at dette ikke kom til å gå?

30. april hadde vi i Akuttmedisinsk klinikk på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) et av flere møter med LAT HF sin ledelse. Tema: Krisetiltak før og etter operatørskiftet 1.7. Det var allerede gjort omfattende risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS). En lang rekke kompenserende tiltak var planlagt og noen igangsatt. En omfattende kriseplan, ganske enkelt. Etter hvert tegnet både ROS-analysen og kriseplanen at situasjonen hadde potensiale til å bli en nasjonal krise. Det merkelige var at forsikringene fra våren 2018 om at ‘Babcock vil levere’det går etter planen’første juli 2019’ -  aldri ble nevnt eller problematisert. Garantiene Høie og Juell ga Stortinget om ‘alt i orden 1.7’ sto som en elefant i rommet. En familiehemmelighet.

Fullt mulig

Ved forrige operatørskifte på ambulansefly, hadde anbudsvinneren, Lufttransport AS, gjort seg klar med piloter, teknikere og trening i god tid før en ‘sømløs’ oppstart. Teknikere jobbet nesten ett år med ferdigstilling av de nye ambulanseinnredningene på fabrikken i Sveits, og alle piloter var ferdig utsjekket og klare til å fly den nye flytypen den dagen kontrakten startet. Tross at alle nye fly ikke var klare oppstartdatoen, kunne eksisterende fly brukes og sikret sømløshet.

Babcock og LAT HF har hatt to år. Hvorfor har de ikke klart det?

Prestisje og politikk

For mange av oss i fagmiljøet har det lenge vært tydelig at LAT HF med Juell i spissen og HOD med Høie i spissen har knyttet svær prestisje til at de to nasjonale anbudsprosessene (ambulansehelikoptre og ambulansefly) skal framstå som 1) suksess, 2) oppgradering av tjenestene, og 3) faglig forsvarlig. Mye står på spill. Politisk står hele prinsippet om utsetting av offentlige tjenester på private anbud på spill. Personlig har begge lederne vist et forbløffende fravær av evne til å innse og ta konsekvenser av egne feilvurderinger. Resultatet av anbudsprosessene og bruken av vurderingskriterier har samlet medført en reell svekkelse av luftambulansetjenestene. I nord har vi mistet helikopterkapasitet (mindre og langsommere helikoptre), håpløse ordninger med blanding av ulike helikoptertyper på samme base, svekket teknisk beredskap, svekket arbeidsmiljø og kritisk mangel på redundans (reservekapasitet). For ambulanseflyene har vi allerede – bare tre uker ut i anbudsperioden - hatt to alvorlige nasjonale kriser med konsekvenser for kapasitet, beredskap, arbeidsmiljø og redundans. Det har vært brukt svære ressurser på krisemøter, kriseberedskap, daglig rapportering, ekstra bemanning på AMK, omfattende innleie av ekstra flymaskiner og flymannskap. Hele det norske helsevesenet har fått beskjed om å bruke ambulansefly minst mulig nå under operatørskiftet, på samme måte som vi tidligere i vår fikk beskjed om å bruke ambulansehelikoptre minst mulig da den nye operatøren ikke hadde nødvendig, kontraktsfestet kapasitet.

Å velge billigst, ikke best, skal likevel framstilles som det beste valget – koste hva det koste vil.

Dypt dragsug

Med i dragsuget går også 25 års solid flyfaglig driftskompetanse og et svært korps av erfarne, toppkvalifiserte fagfolk, ikke minst de ulike livsviktige flyteknikerne som hittil har gjort det trygt å fly både helikoptre og fly i Nord-Norge og til Svalbard. Nå må ny kompetanse bygges i organisasjonen til både Babcock og NLA. Vedlikehold skal flyttes fra nord til sør. Kompetanse og kvalitet tapes. Landsdelen tappes. Det som kanskje var Europas mest kompetente ambulanseflyorganisasjon, Lufttransport AS, ble kastet på dør fordi noen smarte tilbydere vant anbudene med å underby på pris – og selvsagt også på kvalitet. Sikkerhetshistorikk og erfaringsportefølje fra liknende operasjoner i arktisk og sub-arktiske forhold ble ikke tatt med i vurderingen av tilbyderne. Da hadde ikke ‘vinnerne’ vunnet anbudskonkurransen.

Hvorfor ikke virksomhetsoverdragelse?

Og det fantes en svært enkel – og klok løsning: Anbudsbetingelsene kunne være entydige på at dersom noen av operatørene som allerede drev LA-tjenestene i Norge skulle tape, ja så skulle det være virksomhetsoverdragelse. Da hadde fagkompetansen fulgt med på alle nivå og vi kunne fått forsvarlige operatørbytter (slik det skjedde med Justisdepartementets kontrakt for drift av rednings/ambulansehelikoptrene på Svalbard). Fullt mulig, men selvsagt mindre spillerom for kutt i lønn og pensjon for de ansatte – og dermed stopp for å underby slik det nå har skjedd. Eller for å ta et annet eksempel: Vi skifter ikke hele staben av fagfolk på sykehusets røntgenavdeling selv om vi kjøper nye røntgenapparater. Mange har reist nettopp denne kritiske innvendingen mot anbudsprosessen og LAT HF.

Folket taper

Taperne i dette uforståelig kyniske spillet om våre offentlige norske luftambulansetjenesten er selvsagt brukerne, befolkningen i Norge – ikke minst de som bor utenfor de store byene, de friske og syke som lever sine dagligliv og betaler sin skatt i lokalsamfunn over hele landet der avstanden til rett behandlingsnivå kan være lang. Gamle og unge, barn og voksne, kroniker og akutt syke, skadde og psykisk syke – alle taper på det meningsløse spillet om billigste anbud.

LAT HF med Juell og Haarvik i spissen har konstruert og gjennomført en kortsynt og kynisk anbudspolitikk som allerede har påført tjenestene stor skade. De få ti-talls-millionene på årsbasis som ‘spares’ må skrives av på andre sine tapskonti. Den avskrivningen ligger i redusert trygghet for ivaretakelse, svekket arbeidsmiljø, svekket sikkerhet og samlet sett svekket operativ kapasitet og beredskap for hele vår landsdel og Svalbard.

Penger fins. Vi ser millionene renner lett når fregatter går på grunn eller svindyre jagerbombefly skal kjøpes. Vi har råd til å velge det beste – som koster noe mer – for de som mest trenger det: Syke og skadde som trenger god lokal helseberedskap i kombinasjon med en sterk og veldrevet offentlig luftambulansetjeneste.

Det hadde vi. Nå har vi mistet mye.

Fattig trøst

Det er fattig trøst at kostbare kriseplaner er iverksatt med kortsiktig innleie av utenlandske ambulansejetfly og propellfly, at den nasjonale kriseavtalen mellom Forsvaret og helseforetakene er utløst så militærhelikopter for annen gang på ett år skal kompensere for fravær av flykapasitet i Finnmark, at alle kommuner og lokale sykehus har gjort hva de kunne for ikke å bruke ambulansefly fra 1. juli. Samleregningen for disse ekstraordinære krisetiltakene skal også betales. Skal det skje med rettferdighet, ja så må anbudsvinneren Babcock gjøre opp for seg økonomisk og for at de ikke klarer å levere som forventet, lovet og forpliktet.

På sine svenske hjemmesider beskriver Babcock flyselskapet som «en del av det internasjonale konsernet Babcock International Group». Dette konsernet er en av Storbritannias største våpenprodusenter, nest største våpenleverandør til det britiske forsvaret, har levert og er ansvarlige for alle britiske atomubåter og drifter to av landets tre marinebaser. Over halvparten av Babcock-gruppens inntekter kommer fra våpensalg. Selskaper skal følge en streng etisk kodeks. Men kanskje går butikk foran etikk, tross fagre ord? Babcock International har over 35.000 ansatte og tjener milliarder. De har som uttalt mål å bli Europas største på luftambulanse. Den offentlige luftambulansen i Norge er en brikke i spillet.

Babcock-Norge må selvsagt betale 100% av million-kostnadene for de krisetiltakene LAT HF og helseforetakene har måttet iverksette. Med krisekostnadene – og kommende ekstrautgifter – på toppen, blir det neppe store forskjellen på den reelle sluttsummen fra tilbyderne i anbudsrunden.

Nå må tallene og ansvaret for betaling av ekstrakostnadene fram i lyset.  

Offentlig drift!

Hele vasen rundt anbudsprosessene for de nye luftambulanse-kontraktene, helikopter så vel som fly, må granskes av Riksrevisjonen. Det viktigste er likevel at Stortinget snarest må fatte kloke beslutninger om å in-source luftambulansetjenestene på samme måte som vi har gjort med bilambulansetjenestene gjennom de siste ti-år. Dèt har vært en ubetinget suksess for fagmedisinsk kvalitet, lønns- og arbeidsforhold, lokal beredskap og fagmedisinsk styring. Luftambulansetjenestene – livsviktige som de er for behandling så vel som for beredskap – må snarest inn i offentlig helsetjeneste.

Nå går uker – trolig måneder - uten at Babcock leverer på kontraktens krav om tilgjengelighet på ambulansefly. Tjenesten driftes nærmest ad hoc fra dag til dag med stor grad av usikkerhet. Vi vet at høsten også er usikker. Alle krysser fingrene og håper liv ikke går tapt – som om det var en akseptabel kvalitetsindikator for et vellykket operatørskifte.. 

Sånn kan vi ikke ha det. Luftambulansetjenestene i Norge skal ikke drives på anbud men som en fullverdig del av velferdsstatens helsetjenester.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse