Annonse
Når man først har tildelt samene urfolksstatus, kan jeg ikke se noe rimelig grunnlag for å nekte kvenene den samme statusen. Men så langt ser det dessverre ut til at norske politikere er for feige til å fremme et slikt krav. Redselen for å smake Sametingets pisk er åpenbart for stor, skriver Oddmund Enoksen. (Foto: Andrea Dahl, iFinnmark)

Den usynlige minoriteten

Mens samene og deres interesser og rettigheter i nyere tid har blitt dyrka og opphøyd, har kvenene fått friste en heller ublid skjebne.

Folkeretten gir samene en større rett til å fiske i sjøen enn landets øvrige befolkning. Dette var hovedkonklusjonen til Kystfiskeutvalget i NOU 2008:5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark.

I utredninga var det i første rekke artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) som ble påberopt som rettslig grunnlag for denne konklusjonen. I et eget kapittel i utredninga – forfatta av utvalgets leder Carsten Smith – behandles folkerettsspørsmålet over til sammen 130 sider.

Men det er kun samene som Carsten Smith vier oppmerksomhet. At kvenene som nasjonal minoritet også er omfatta av artikkel 27 i FN-konvensjonen og dermed har det samme minoritetsvern som samene, overses fullstendig av Smith.

I Carsten Smith og utvalgets verden er det kun samene som eksisterer som nasjonal minoritet. Til tross for at utredninga gjelder et fylke (Finnmark) hvor kvenene utgjør den største folkegruppa nest etter nordmenn og samer. Til tross for at utvalget hadde fått i mandat å utrede både samers og andres rett til å fiske i havet utenfor Finnmark. Og til tross for at kvenene for lengst hadde fått formell status som nasjonal minoritet i Norge da Kystfiskeutvalget ble oppnevnt i 2006.

Kvenene oversett

Hvordan var det mulig for et offentlig utvalg med så tung juridisk kompetanse å kunne overse kvenene?

For oversett ble de. Til gangs. Det er illustrerende at utredninga nevner ordet samisk 1.363 ganger. Kvensk nevnes kun 17 ganger. Og mens ordsammenstillinga «samiske rettigheter» gjengis 29 ganger, leiter man forgjeves etter den tilsvarende sammenstillinga «kvenske rettigheter».

Det handler nok i første rekke om en praksis med et enøyd fokus på og ønske om å løfte fram og heie på det samiske. Carsten Smith er bare en av mange innenfor akademia som kun har hatt samene og særrettigheter for dem som sitt eineste fokus.

Mens samene og deres interesser og rettigheter i nyere tid har blitt dyrka og opphøyd, har kvenene fått friste en heller ublid skjebne.

I en periode på nesten 100 år fram til siste verdenskrig ble de sett på og behandla som en nasjonal sikkerhetsrisiko. Etter det har de vært den usynlige minoriteten. Det er ikke mange utenom historikeren Einar Niemi som har via kvenene særlig oppmerksomhet. Mens midler til og interesse for forskning om samene nærmest har vært grenselaus, har det heilt inntil det siste knapt vært midler eller interesse for å bry seg om kvenene. De har som regel vært henvist til bisetninger eller fotnoter mens samene har fått spille førstefiolin.

Samisk og kvensk kultur

Carsten Smith har gjentatte ganger anført at det er «fem på tolv» for den sjøsamiske kulturen. At denne kulturen i mange områder i Finnmark er like mye kvensk som samisk, har han ikke latt seg distrahere av. Men det er tilsynelatende ikke viktig å ta vare på den kvenske kystkulturen. Den har må vite ikke samme verdi som den samiske.

Den samme forskjellsbehandlinga kommer til uttrykk når det gjelder kulturminner. Mens samiske kulturminner er automatisk verna hvis de er fra 1917 eller eldre, kreves det at kvenske kulturminner må være nesten 500 år gamle for å ha automatisk vern. I den utstrekning kvenske kulturminner en sjelden gang har blitt automatisk verna, har det skjedd fordi man feilaktig har trodd at det dreide seg om et samisk kulturminne.

Urfolk eller «bare» minoritet?

«Kvener er ikke noe urfolk». Dette var budskapet til den tidligere presidenten i det finske Sametinget, Pekka Aikio, da han ble intervjua av NRK Sápmi i 2009. Ifølge Aikio var det ikke plass til meir enn ei urbefolkning. Samene ville bli skadelidende om kvenene ble gitt samme status.

Den samme holdninga forfekter Sametinget i Norge med sametingspresidenten i spiss. De krever å få trone aleine som urfolk. De vil ikke høre snakk om å dele urfolksposisjonen med kvenene i Norge.

Det er mi vurdering at ingen nasjonale minoriteter i Norge i dag lever under slike forhold og så forskjellig fra den norske majoritetsbefolkninga at de oppfyller vilkåra for å bli klassifisert som et urfolk. Men når man først har tildelt samene urfolksstatus, kan jeg ikke se noe rimelig grunnlag for å nekte kvenene den samme statusen. Men så langt ser det dessverre ut til at norske politikere er for feige til å fremme et slikt krav. Redselen for å smake Sametingets pisk er åpenbart for stor.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse