Annonse
HYGGELIG MØTE: Fotballdommeren Jesper (10) fikk møte landslagsspiller Tom Høgli på Alfheim søndag, og fikk med seg landslagsdrakta Høgli brukte mot Aserbajdsjan som minne og oppmuntring til å fortsette din dommergjerning. Foto: Stian Joachim Olsen.

Ut med dommeren

Det er noe som er galt når Tom Høgli må stå opp for en 10-år gammel dommer som har blitt skjelt ut av overivrige foreldre, skriver Roger Solheim.

Kanskje er det på tide å gå tilbake til røttene, og la ungene som spiller ta seg av dømmingen selv?

I fotballens barndom var dommeren bokstavelig talt plassert på sidelinja. Da var det lagets kapteiner som sørget for at reglene ble overholdt, og løste situasjonene. Senere ble oppgaven løst av en representant fra hvert av lagene, som ikke spilte, slik at kapteinene kunne konsentrere seg om spillet.

Etter hvert ble en tredje, nøytral person introdusert. Da fikk de to lagenes representanter en som kunne avgjøre når de ikke ble enige. Men kanskje tok alvoret  overhånd, kanskje ble spillet mer fysisk og lagene mer kyniske og mindre opptatt av fair play? Uansett, i 1891 entret dommeren banen, og  de to klubbdommerne tok rollen som assistentdommere.

Da jeg jobbet i fotballforbundet for noen år siden, sa daværende generalsekretær Karen Espelund at vi måtte stå opp for dommerne – for det var ingen andre som gjorde det.

Heldigvis har vi gode forbilder som Tom Høgli og andre. Men det er noe som er galt når Høgli må stå opp for en 10-år gammel dommer som har blitt skjelt ut av overivrige foreldre.

I toppfotballen kan det gå ei kule varmt. Det er forståelig. Spillerne ofrer mye for å nå toppen – og å holde seg der. Poeng kan bety være eller ikke være. Da skylder man gjerne på dommeren om det ikke går veien.

Svein-Inge Thime, en av våre beste dommere gjennom tidene, sa at en fotballdommer skal se godt og høre dårlig. Han var en kjent humørspreder, men han visste å ta igjen når det var nødvendig. I en kamp der Starts Svein ”Matta” Mathisen stadig klagde på avgjørelsene, smalt det til slutt fra Thime på umiskjennelig Stavangerdialekt: Matta, i dag syns eg du dømme dårleg. Da ble det stille.

Det som skjer i toppfotballen sprer seg som ild i tørt gress nedover i aldersklassene. Det gjelder også klaging på dommere. Jeg har selv opplevd foreldre som jamrer seg over ungdommer som dømmer kamper i barnefotballen. Det er bare trist.

Da vi spilte fotball på løkka i min barndom hadde vi aldri dommer. Konflikter måtte løses, og vi måtte stå for det vi gjorde overfor kameratene våre.

Kanskje er det på tide å gå tilbake til røttene, og la ungene som spiller ta seg av dømmingen selv?  

Jeg er sikker på at det vil bidra til mer ærlighet, og unger som er mer bevisst sin egen oppførsel. Og de vil lære seg konfliktløsning. Hvis de ikke kan spille videre før saken er løst, finner de garantert en løsning. Slik de gjør i skolegården eller i ballbingen.

Alle kan ikke bli gode fotballspillere, men alle kan bli gode samfunnsborgere. Det ligger mye god dannelse i å la ungene ta større ansvar.

Jeg er sikker på at ungene greier oppgaven. Spørsmålet er vel heller om foreldrene klarer å holde seg unna.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse