Annonse
Mediestudenter fra Bodø og Arkhangelsk møtes for å drøfte journalistikk på tvers av landegrensene. Bildet er fra april 2018. (Foto: Barentssekretariatet)

Utdanningssamarbeid - fredssone eller arena for storpolitikk?

Et talende resultat av disse tiltakene er unge mennesker i Murmansk og Arkhangelsk som kommuniserer på klingende nordnorsk dialekt etter utvekslingsopphold i Alta, Tromsø, Narvik eller Bodø.

Arktisk råd pekte da det ble etablert i 1996 på høyere utdanning som et område som lå til rette for samarbeid mellom medlemslandene.   Rådet så utdanningssamarbeid mellom  universiteter og høgskoler fra forskjellige land som en måte å skape en felles plattform for å ta tak i de samfunnsutfordringene som Arktis sto ovenfor.  Utfordringer var omfattende:  Lavt utdanningsnivå sammenlignet med gjennomsnittet i det enkelte lands befolkning, få og små utdanningsinstitusjoner som gjorde at ungdom måtte ut av sin region for å skaffe seg utdanning, mangel på høyere utdannet arbeidskraft for å møte behovet for kvalifisert arbeidskraft,  og et utdanningssystem som i liten grad møtte behovene til urfolkene i området. 

Selv om de fleste av disse utfordringene fremdeles i høy grad er aktuelle, er nå også andre forhold  enn i 1996 blitt en del av debattene og implementeringen av utdanningssamarbeid i Arktis.  I dag er kunnskapsbehov begrunnet i konsekvenser av klimaendringene sentrale, men den økte stormaktsrivaliseringa mellom Russland og USA, og Kinas framvekst som en global supermakt preger i økende grad diskusjonen rundt alt samarbeid i Arktis.

Samarbeid innen høyere utdanning har av mange blitt sett på som en «fredssone» hevet over storpolitiske spenninger.  Dette er i tråd med  «science diplomacy» - at samarbeid innen forskning og utdanning skal være en brobygger mellom land som ellers har et spenningsfylt forhold til hverandre.  For eksempel ble det fra norske myndigheters side sterkt oppfordret til å videreføre utdanningssamarbeidet med russiske institusjoner etter at sankskjonsregimet ble innført og nedkjølingen av forholdet mellom Russland og Norge skjedde i forbindelse med Russlands anneksjon av Krimhalvøya. 

I den grad internasjonale konflikter skyldes manglende forståelse, mistenkeliggjøring av motiver og et skille mellom vi  og de andre har utvilsomt utdanningssamarbeid noe for seg.  Gjennom  studentutveksling gis unge mennesker, som senere ofte vil komme i leder- eller ekspertposisjoner, muligheten til ved selvsyn å oppleve andre lands perspektiver og måter å møte utfordringer på, og slik bygge bro og skape grunnlag for dialog.  Norske myndigheter har finansiert studentutvekslingsprogram mellom de arktiske utdanningsinstitusjonene i regi av samarbeidsnettverket Arktisk Universitet (UArctic).  Et talende resultat av disse tiltakene er unge mennesker i Murmansk og Arkhangelsk som kommuniserer på klingende nordnorsk dialekt etter utvekslingsopphold i Alta, Tromsø, Narvik eller Bodø.

Samtidig er det ingen tvil om at også geopolitikk og sikkerhetspolitikk skyller inn over utdanningssamarbeidet.   Innenfor UArctic, som i dag har i overkant av 200 universiteter og høyskoler over hele verden som medlemmer, er det i løpet av de siste fire-fem årene tatt opp en rekke nye medlemmer  fra asiatiske land.  Av dem er 14 kinesiske, med hovedvekt på tekniske og naturvitenskapelige universiteter.  Åpningen for dette er et strategisk valg fra UArctic’s side  om at alle institusjoner som har tunge forsknings- og utdanningsmiljø rettet mot arktiske problemstillinger er velkomne som medlemmer og deltakere i utdannings – og forskningssamarbeid i Arktis.  Særlig innenfor klimaforskning og hvordan verden skal møte de utfordringer og muligheter dette gir, representerer dette viktige tilskudd. 

De nye medlemmene sier at klimaendringene er en svært viktig begrunnelse for å søke dette samarbeidet.   Det er basert på en erkjennelse av at klimaendringer i Arktis kan få store samfunnsmessige vikrninger i disse landene gjennom at et hevet havnivå kan true store befolkningskonsentrasjoner, frykt for stormer som truer samfunnsikkerheten og påvirkning av matproduksjonen. 

Samtidig er også nye deltakere opptatt av de mulighetene klimaendringene gir, særlig gjennomen åpning av den nordlige sjørute.  Tilgang på spesielt olje og gass fra Sibir, men også en kortere transportrute for eksport og import av varer og råvarer mellom Asia og Europa er av stor viktighet for økonomien i flere av de asiatiske landene.  Økt tilgjengelighet til  metaller og mineraler, fisk og trelast som følge av endringer i klima er også viktige faktorer.

Samarbeid mellom universiteter og høyskoler  i Arktis, og mellom slike i og utenfor Arktis, er viktige verktøy for å vinne, og spre, kunnskap om klimaendringer og deres konsekvenser.  Men, i tillegg til at samarbeidet fører til en mer samlet og effektiv måte å utvikle denne kunnskapen, blir ikke lenger utdanningssamarbeid en nøytral virksomhet hevet over geo- og siikkerhetspolitikken.  For kort tid siden ble en russisk professor og ekspert på arktiske forhold anholdt og anklaget for spionasje da han skulle besøke en kinesisk institusjon som gjesteforeleser.  Fra mange vestlige kretser er det en økende skepsis til samarbeid med kinesiske institusjoner, dels fordi kineserne  har et annet verdigrunnlag knyttet til fri akademisk virksomhet, dels fordi man er engstelig for at samarbeidet skal brukes for ulovlig informasjonsinnhenting om teknologi og andre strategiske hemmeligheter

Utdanningssamarbeidet i Arktis har vært vært utviklet under parolen «an empowered North – with shared voices».  Utfordringene i nord kan ikke løses uten at befolkningen i nord selv er med på å stille de relevante spørsmål og delta i utformingen av svar.  Parolen bør bekreftes i den nye nordområdemeldingen gjennom at kunnskapspolitikken inkluderer hele samarbeidshistorien fra 1996.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse