Annonse
Foto: Jan Haas / NTB scanpix

Ute i skolegården er det fullstendig stille. Da jeg var like gammel spilte rundt 40 rabiate galninger årets viktigste fotballkamp

Er mobiltelefonen vår nye bestevenn? spør journalist Magnus Joki Arild.

I går sjekket jeg telefonen 122 ganger. Hvis du tar bort de rundt åtte timene jeg sover, gir det et snitt på rundt sju telefonbesøk i timen. Hvert åttende minutt sjekker jeg om jeg har fått en ny «snap» eller andre notifikasjoner.

På et jobboppdrag i vinter besøkte jeg en ungdomsskole. Ute i skolegården var det fullstendig stille. Da jeg var like gammel, for nøyaktig ti år siden, spilte rundt 40 rabiate galninger årets viktigste fotballkamp. Hvert eneste friminutt.

I denne ærverdige skolegården er det ingen som spiller. Ikke én som trikser med ballen.

Vi går inn i gangen, og der finner vi heldigvis elevene. Alle er blide og glade. Men samtlige oppslukt i en mobiltelefon. Gjerne to – venninnen eller kompisen sin samtidig. Jeg får opplyst av en utadvendt gutt at slik er det hvert friminutt. Jeg hadde hørt fra en i lærerpraksis ved den samme skolen at ting var blitt slik, men nå så jeg det med egne øyne. Jeg var ikke klar over at 14-åringene var like ille som oss på 24. Det var en trist erkjennelse.  

For denne ungdomsskolen er nemlig langt i fra den verste i klassen, og på langt nær den eneste. Tvert imot. De har faktisk en foreldregruppe som er mer enn observant på problemene, og jobber intensivt med tiltak. Det er fint å se en foreldregruppe som forstår at det på ingen måte er sunt i lengden for elever å av-sosialisere seg på en mobiltelefon slik ungdom, barn og ikke minst voksne gjør i dag. Det er overhodet ikke de eventuelt manglende fotballferdighetene hos ungdommen som bekymrer meg, men heller mobilens destruktive påvirkning på kreativiteten. Den kreativiteten man får gjennom «å kjede seg», og det å være nødt til å bruke fantasien for å underholde seg selv, har jeg i ettertid innsett var en viktig del av oppveksten. Jeg er også overbevist om at barns evne til å lese mimikk og utvikle kommunikative evner, kan minske når barna ikke får lese mimikken til andre på en naturlig måte.

Og skyggesidene ved mobilen er flere. De fleste 14-åringer i dag har flere ulike sosiale medier hvor man kan publisere nærmest hva som helst. Vi ser folk i alle aldersgrupper som bruker internettet på en irrasjonell og «naken» måte. Hvilken opplæring har disse 14-åringene fått på det som går på mobilvett, og hva som egner seg å publisere? Digital mobbing er allerede et utbredt problem, og slik samfunnet utarter seg i øyeblikket er det lite som tyder på at problemene skal avta med det første. Det er trist å lese at tenåringer har depresjoner på grunn av for få «likes» på sine bilder. Problemstillingen var for få år siden var helt utenkelig for oss, og følgelig vanskelig å behandle. Akkurat det gjør meg bekymret for hvordan friminuttene kommer til å se ut i 2024.

Skoleeksempelet er bare ett av mange hvor mobilbruken har endret vår sosiale kontekst radikalt. Jeg oppdager nærmest daglig situasjoner hvor det for noen år siden var helt unaturlig å anvende mobiltelefonen. På Universitet i Tromsø oppdaget jeg at man kan prate i telefon - mens man sjekker Facebook og Instagram, og studerer økonomi (på en bærbar datamaskin) samtidig. Multimedial Multitasking.

Og la det være sagt: jeg er ikke bedre selv. Sannheten er at jeg trolig er enda verre. Jeg lastet ned appen «Checky» – som teller antall ganger du er på telefonen din i løpet av døgnet. I går sjekket jeg telefonen 122 ganger. Hvis du tar bort de rundt åtte timene jeg sover, gir det et snitt på rundt sju telefonbesøk i timen. Hvert åttende minutt sjekker jeg om jeg har fått en ny «snap» eller andre notifikasjoner. Å sjekke mobiltelefonen er det første jeg gjør når jeg våkner, og det siste jeg gjør før jeg legger meg. Førsteutkastet til denne teksten er eksempelvis skrevet på en mobiltelefon.

Jeg blir fysisk uvel av å tenke på hvor mye tid jeg anvender i en 4-tommers «stor» virkelighet. Tid man kunne brukt på familie, venner eller viktige gjøremål. Jeg trøster meg med at jeg langt i fra er alene om avhengigheten – selv om akkurat det, er en lutfattig trøst.

Nå skal ikke jeg være så trangsynt at jeg overser alle positive sider med en mobiltelefon, som forenkler hverdagen vår på ekstremt mange måter. Den gjør oss i stand til å kommunisere med hvem som helst – og hvor som helst – på kloden. Eller GPS-tjenesten, som daglig redder liv. Den er vital og uatskillelig fra mennesket anno 2014. 

Jeg syns imidlertid den begrenser oss sosialt, og jeg mener det sosiale aspektet ikke er så reint lite vesentlig, all den tid sosialt samvær i alle fall utgjør mine beste øyeblikk. Nå er det vanskelig å tillegge noen skyld for at samfunnet har blitt bitt av en ubehagelig basill. Likevel er det åpenbart at industrien har dratt fordel av menneskets fundamentale informasjonsbehov, og på den måten konstruert ytterligere behov for oss, som vi for få år siden ikke ante eksisterte.

Flere skoler i Norge har allerede innført totalforbud mot mobiltelefon i skoletiden. En elev fortalte at ungdommene endelige var begynt å snakke med hverandre i friminuttene etter forbudet. For meg er det et signal om at forbud kanskje burde være normen – og ikke unntaket.

Nå er jeg riktig nok ikke så inne på politikk – og i alle fall ikke skolepolitikk – så jeg skal la være å fatte noen skolevedtak.  Men jeg oppfordrer til refleksjon over bruken. Om det fins noe vi kan gjøre for å begrense den, så er det bra. Det er en kjensgjerning at de unge tar etter de voksne, og i sum er det i ferd med å gi oss et samfunn som stirrer på en skjerm, i stedet for hverandre.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse