Annonse
Styreleder Renate Larsen og direktør Lars Vorland på en pressekonferanse i Bodø onsdag denne uken.

Ute av kurs

Helse Nord er helt ute av kurs, den røde tråden er at det politiske spillet på bakrommene trumfer alt annet i helseforetaket.

Da styret i Helse Nord denne uken behandlet saken om ny sykehusstruktur på Helgeland startet møtet med at direktør Lars Vorland gjennomgikk sakens nøkterne fakta. Som for eksempel at et lavt pasientgrunnlag gjør at pasienter i Nord-Norge trenger sterke fagmiljøer, som samler mange behandlingstilbud. Når man skal rekruttere over tid er større fagmiljøer mye mer attraktivt for fagfolk enn små fagmiljøer.  Det blir færre vaktlinjer for de ulike fagene, og tilgangen på høyspesialisert utstyr er bedre.

At Vorland likevel kunne anbefale to sykehus i befolkningssvake Helgeland, er helt utrolig. Det stemmer overhodet ikke overens med Helse Nords egne strategier. Det er en fakta-resistent beslutning som peker bakover, ikke framover. Og den er inkonsekvent, hva tenker de nå i Alta, med en befolkning som er nesten like stor som i Rana? Etter sirkuset på Helgeland er det vanskelig å anse det som troverdig når Helse Nord hevder det verken er penger eller folk nok til et akuttsykehus i den største byen i Finnmark.

Argumentet fra Helse Nord har i flere år vært at det vil spre fagmiljøene i Finnmark og gjøre de så lite attraktive at man til slutt ender opp med at enda flere må reise til Tromsø. Så er spørsmålet hvordan det som er umulig i Finnmark, likevel er mulig i Helgeland?

Helseforetaket har nå satt seg selv i en situasjon som vil påvirke retningsvalg i hele Nord-Norge i lang tid fremover, og det på en måte som harmonerer dårlig både med økonomisk og medisinsk bærekraft.

Etter avgjørelsen har flere styremedlemmer i Helgelandssykehuset trukket seg i protest. Der hadde det lokale styret innstilt på ett sykehus for å styrke rekrutteringen, samle kompetansen på ett sted og sikre den faglige kvaliteten. Begrunnelsen de nå gir for å forlate styret er en nådeløs dom over Helse Nord, som de mener har sviktet fullstendig, og fullt og helt satt entydige høringssvar og medisinskfaglige råd til side.

Dette er et mønster i Helse Nords arbeid de siste årene. Ikke minst PCI-saken, anbudet i luftambulansetjenesten, og andre saker som har vedlikeholdt den dype mistilliten mellom helseforetaket og Universitetssykehuset Nord-Norge, landsdelens desidert største medisinske miljø.  

Hvis det finnes en rød tråd eller en retning i det Helse Nord gjør, så må det være at politisk spill på bakrommene og lokalpolitikk trumfer alt annet, mens kost-nytte og respekten for faglige tilrådninger og de som er tettest på virkeligheten, betyr stadig mindre. Dette er det som møter den nye direktøren i Helse Nord, Cecilie Daae, når hun tiltrer den 16.januar.

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse