Annonse
Språklige rettigheter er ikke noe som blir bestemt på torget av de som roper høyest. De baserer seg på langsiktig politikk, kvalitetsforsikret kunnskap og forpliktende statlige avtaler. I dag er Norge en stat som har politisk vilje til å erstatte noe av den uretten som oppstod under perioder med diskriminerende behandling av etniske minoriteter, skriver artikkelforfatterne.

Utenforstående bør ikke diktere språklige valg for en etnisk minoritet

Å stille finsk og kvensk mot hverandre som konkurrenter stemmer ikke med virkeligheten.

Sanna Sarromaa har bidratt med et leserinnlegg (Nordlys 18.1.) som er som et dunkelt minne fra 1930-tallet. Kanskje innlegget er et forsøk på ironi, et forsøk på provokasjon som ikke bør tas på alvor? Men om skribenten tross alt mener alvor, er leserinnlegget både respektløst og ondskapsfullt og vitner om fullstendig uvitenhet om språk, etnisk identitet og språklige rettigheter.

Det provokative innlegget har fått mange til å reagere. Åse Wetås, Liisa Koivulehto, Eira Söderholm og Tommy Tobiassen har allerede kommentert innlegget. Vi ønsker å tilføye noen ytterligere punkter.   

  • Innlegget viser en manglende forståelse om hvordan et demokratisk samfunn fungerer. Sarromaa er sterkt imot at det kvenske språkets stilling i Norge reguleres politisk. Språklige rettigheter er imidlertid ikke noe som blir bestemt på torget av de som roper høyest. De baserer seg på langsiktig politikk, kvalitetssikret kunnskap og forpliktende statlige avtaler. I dag er Norge en stat som har politisk vilje til å erstatte noe av den uretten som oppstod under perioder med diskriminerende behandling av etniske minoriteter. I dag har samer og kvener rett til å revitalisere sine språk og kulturer slik de selv mener passer best. Riksfinsk er et språk som avspeiler finsk identitet og det finske samfunnet. Selv om det også finnes kvener som ønsker å bruke finsk som sitt skriftspråk, opplever mange kvener at kvensk er det språket som bærer med seg kvenske tradisjoner og historie. Språk og identitet hører sammen, og utenforstående bør ikke diktere hvilke språklige valg en etnisk minoritet skal ta. Også i naboland har man etablert studier i nasjonale minoritetsspråk. I Sverige kan man velge meänkieli eller finsk. I Finland har karelsk og romani blitt presentert som studier ved universitet. 
     
  • Sarromaa har problem med å skille mellom kunnskap og mening. Hun er ikke lingvist, men hun utnevner seg selv som ekspert på emnet, selv om hun ikke behersker basiskunnskaper slik som forskjell mellom språk og dialekt. Hun kommer med diverse påstander som hun presenterer som fakta; om skoleundervisning, språkbrukere, folkegrupper mm. I motsetning til hva Sarromaa påstår, kan kvensk anses som et språk, selv om det som alle andre språk har lånord. Det kvenske språkets struktur viser at det ikke er et blandingsspråk, men et østersjøfinsk språk som har utviklet seg i egen retning, og er i dag noe annerledes enn finsk. Som finlender har Sarromaa tydeligvis vanskelig for å akseptere språklige varianter, etter som riksfinsk er et språk med sterk normering. Men også kvensk har, som alle andre språk, sin grammatikk og normer, selv om arbeid med standardisering av skriftspråket ennå ikke er ferdig. Det har også kommet ut fem romaner på kvensk. Les gjerne Alf Nilsen-Børsskogs kvenskspråklige romaner for å lære om kvensk kultur, kvenenes historie og i tillegg toleranse for kulturelt mangfold.
     
  • UiT har gitt undervisning i finsk siden 1970-talet. Institutt for språk og kultur har etter ønske fra den kvenske minoriteten utvidet studiene også for å omfatte kvensk språk og kultur siden 2006. Altså i tillegg til finsk språk og kultur. Fra høsten 2019 er kvensk også et valgfritt emne på lærerutdanning. Å stille finsk og kvensk mot hverandre som konkurrenter stemmer ikke med virkeligheten. Det er fortsatt mulig å velge mellom finsk og kvensk både på skole og på universitet. Det betyr at kvener og andre elever og studenter kan velge det språket som tilsvarer deres kulturelle identitet eller andre behov og interesser. Mange­­­ kvener har i tillegg styrket sin kompetanse i kvensk med at de også har lært seg finsk. Et tips for alle som vil bli språklærer: begynn å studere språk du ønsker å undervise i. Det er ikke nok at du snakker dette språket som ditt morsmål. Om du vil bli finsklærer i Norge, er det å ha studert kvensk en viktig meritt i tillegg. Velkommen som student på UiT, der du kan studere kvensk og finsk, og i tillegg også lære om språksosiologi!

Institutt for språk og kultur,  UiT Norges arktiske universitet

Leena Niiranen
Anitta Viinikka-Kallinen
Mikhail Voronov
Daniel Karvonen

 

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse