Annonse
Når det gjelder det Kvien sier om bebyggelsen langs Strandkanten, er dette også et eksempel på at ambisjonene, på typisk Tromsø-vis, er blitt nedskalert og mulighetene kompromisset vekk. Men du verden: Den bebyggelsen som er reist de siste 10-15 år er en stor forbedring fra tidligere tiders villniss av fyllinger, plasthaller, brakker, anleggsmaskiner og bilvrak, skriver Lars Echroll.

Utsikt mot fjorden og havet

Dessverre er ikke ambisjonene og forpliktelsene om fellesområder alltid blitt fulgt godt nok opp av utbyggere og kommunale myndigheter, men utvidelser og bedre sammenknytning av de eksisterende gangarealene bør ikke være umulig å få til. Hvis vi bare vil.

Sivilarkitekt Tord Kvien kommer i Nordlys med interessante synspunkter på byutvikling i Tromsø. Imidlertid er reportasjen litt skjemt av lettvintheter og klisjéer.

Når det gjelder det som sies om kontakt med «havet» (endog «fjorden»), må vi huske på at vi i Tromsø i våre dager har større muligheter for å promenere langs sundet enn for eksempel på begynnelsen av 1900-tallet. Det skyldes en nyvinning som sammenhengende, offentlige kaier.

I gamle dager var havnearealene for det meste private; det var gjerder og stengsler. Ny bebyggelse sør og nord for bykjernen, særlig de siste 10-15 år, har i tillegg gitt oss muligheter for spaserturer i lave sko der det før var fyllinger og lagring av skrammel, og hvor det ellers ikke fortonte seg som særlig attraktivt å gå.

Dessverre er ikke ambisjonene og forpliktelsene om fellesområder alltid blitt fulgt godt nok opp av utbyggere og kommunale myndigheter, men utvidelser og bedre sammenknytning av de eksisterende gangarealene bør ikke være umulig å få til. Hvis vi bare vil.

Idéen om å lage en åpning mot sundet gjennom Nerstranda senter er ikke på noen måte ny, men druknet kanskje i generell negativitet allerede da senteret skulle bygges. Best gjøres nok dette som en forlengelse av Fiskergaten (som såvidt jeg vet aldri har hatt direkte sjøkontakt).

Også dette med Skippergaten 7 (den tidligere Riebergården) har jeg hørt nevnt av flere før. Her vil man imidlertid ikke oppnå noe særlig med å lage åpning, fordi bl.a. den bevaringsverdige Bangsund- og Austadbrygga foran sperrer for kontakt med sundet. (Men du verden hvor flott det er å spasere en kairunde foran dem på en godværsdag!)

Bakgårdspreget mellom Riebergården og de verneverdige pakkhusene avhjelpes best med ny bebyggelse, for eksempel i sammenheng med det åpne hullet i Søndre Tollbodgate som nå er en gjørmete parkeringsplass.

Når det ellers gjelder det Kvien sier om bebyggelsen langs Strandkanten, er dette også et eksempel på at ambisjonene, på typisk Tromsø-vis, er blitt nedskalert og mulighetene kompromisset vekk. Den beste arkitekturen kom først, helt i nordenden. Her er det tilløp til bymessig tetthet, gode plassdannelser og interessante smug med trapper opp mot Strandveien.

Så er det senere dessverre dukket opp en del billigere bebyggelse, i form av kjedelige blokker på fire-fem etasjer. Ideelt sett burde det vært laget gode, gammeldagse lukkede kvartaler med stringente tverrgater ned mot sundet. Men moderne normer for lys, luft og støy utelukker dessverre i stor grad slike løsninger. Imidlertid kunne man åpnet og variert litt mer gjennom innimellom å tillate enkelte høye, slanke bygningskonstruksjoner («topografiske punkter», som noen ynder å kalle det). Det ville gitt mindre fotavtrykk, og følgelig mer ledig areal på bakken.

Dessverre har etasjetelling og stokk konservativ motvilje mot å eksperimentere med form og farver fratatt oss mange muligheter i Tromsø. Og det gjelder ikke bare Strandkanten.

Men du verden: Den bebyggelsen som er reist de siste 10-15 år er en stor forbedring fra tidligere tiders villniss av fyllinger, plasthaller, brakker, anleggsmaskiner og bilvrak. Og kommer man sjøveien sørfra, og stiger i land via den flotte, nyåpnede havneterminalen, begynner det å merkes at man nå kommer til en ikke hvilken som helst filleby.

I så måte er Tromsø definitivt på riktig vei.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse