UFORUTSIGBART: Du kan kjøpe et hus med utsikt i Tromsø, bare for å oppleve at reguleringsplanene brått blir endret. Resultatet kan bli som på bildet. Foto: Yngve Olsen

Utsikt til salgs – igjen og igjen

Å selge utsikt i Tromsø er omtrent som å selge strikk i metervis, det kan være veldig lukrativ business. Bare så synd at varen folk betaler ekstra for veldig ofte «går ut på dato», til dels temmelig raskt også.

Høyblokker i strandsonen, der man ellers ikke får lov til å sette opp det minste lille naust, uthus eller ei badstue, er nå blitt dagligdags ei hel mil utenfor byens sentrum.

Å selge utsikt i Tromsø er omtrent som å selge strikk i metervis, det kan være veldig lukrativ business. Bare så synd at varen folk betaler ekstra for veldig ofte «går ut på dato», til dels temmelig raskt også. Hvor mange ganger har for eksempel boligkjøpere på sjøsiden langs Bjerkaker betalt for havutsikt?

Nordlys setter i en reportasjeserie søkelys på byggeboomen i Tromsø, på fortettingspolitikk, høyhus som blir stadig høyere, og naboer som fortviler over reguleringsplaner som stadig endres, og sjelden eller aldri i den lille kvinne og manns favør.

Kjersti Sandvik og Arnt Åge Lockert kjøpte enebolig i Kroken i 2014. I salgsprospektet var det lagt vekt på den fine utsikten til hav og fjell. Megleren opplyste om utbyggingsplaner på nedsiden av veien, men så, i 2016 ble reguleringsplanene for området endret. Blokken som opprinnelig var planlagt på tre etasjer på nedsiden ble plutselig dobbelt så høy. I dag er utsikten til paret blitt til en svær, svart vegg på seks etasjer!

Høyblokker i strandsonen, der man ellers ikke får lov til å sette opp det minste lille naust, uthus eller ei badstue, er nå blitt dagligdags ei hel mil utenfor byens sentrum. Og nå er en ny koloss planlagt i fjæra, til store protester fra nabolaget. Administrasjonen i kommunen skrev i sin innstilling til formannskapet tidligere i år at «180 graders fri utsikt til hav og fjell er en luksus man ikke kan forvente innenfor bybussens rekkevidde».

Joda, Tromsø kommune, det er akkurat det de som har råd til å kjøpe toppleilighetene her kan. De blir lovet og forventer spektakulær utsikt. De betaler for 180 grader, minst. Eksisterende naboer ber ikke om noe annet enn en smule forutsigbarhet fra kommunens side når det gjelder reguleringsplaner, en forutsigbarhet som er det minste kommunen bør tilby sine innbyggere.

Marit Rein skrev i en kommentar på Nordnorsk debatt om en huseier som ville bygge litt på huset sitt. Søknadsprosessen har pågått siden 2012, med planer fram og tilbake, for kommunen er aldri fornøyd og veldig bekymret for estetikken! Kanskje huseieren bare skulle gi opp prosjektet, legge eiendommen ut for salg, lokke med at den har «store utviklingsmuligheter», og se hva som skjer.

For det som foregår over hele Tromsøya nå, er at utbyggere kjøper opp gamle villaer, river dem og bygger grå eller gusjegrønne leilighetskompleks etter modell av legoklossen. Her må kommunen sies å være merkelig fraværende med estetikken sin. Men dette kalles fortetting, og er nødvendig av klima- og miljøhensyn. Trær og beplantninger, hager og grøntarealer raseres – i klimaets navn.

Det såkalte Solseilet blir den høyeste blokka i Tromsø sentrum, foreløpig. Med sine 13 etasjer skal bygget «bringe tilbake ærverdigheten i området», som altså er Nordbyen. Statusen til bydelen har lenge vært laber, skal vi tro utbygger, som nå kommer med en “eventyrlig utvikling i området”. Så hva maser naboene om da? Jo, de liker ikke å bli skyggelagt. Det gjør ingen.

For storparten av parken der hvor ungene skal leke, blir liggende i skyggen også i noen av de mest solrike månedene i året, stikk i strid med vedtatte kommuneplanbestemmelser. Ungene betaler prisen, slik de også kan komme til å gjøre som et resultat av stormannsgalskapen på Alfheim. Også her blir det lekeplass i skyggen, pluss kryssing av sterkt trafikkerte veier, og bussing rundt om i byen for å få skolegang. Det er prisen de trolig må betale for å redde et fotballag som har brukt mer penger enn det har.

Det er ikke bare i Tromsø at fortettingspolitikken skaper protester. I Trondheim krever folk et eget naboombud betalt av kommunen, for å sikre at folk blir hørt når det kommer til reguleringsplaner. Vi trenger et naboombud, vi også.

  

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse