Annonse
REISELIVET: De store aktørene i næringa er avgjørende for de små. Framvekst av nordlysturisme slik vi har sett det, ville aldri ha skjedd uten at det fantes reiseoperatører som hadde økonomiske muskler og internasjonalt nettverk til å omsette interessen for himmelfenomenet til skreddersydde reiser for utlendinger. Foto: Yngve Olsen

Det utskjelte reiselivet og pandemien

Det er interessant at noen vil revolusjonere reiselivet. Spesielt kuriøst er det at dette skal skje uten at man har diskutert saken med aktørene i næringa.

Turisme var ikke ansett som et problem, før også vanlige folk fikk råd til å reise på ferie.

Spådommene florerer: alt kommer til å være annerledes etter pandemien. Og går ikke utviklingen i den retningen, må vi sørge for at den gjør det.

Koronaen kan, for eksempel, hjelpe oss til å endre reiselivsnæringa, som ikke er bærekraftig og framtidsrettet, slik den er rigget nå, hevdes det fra flere hold, etter en omdiskutert artikkel fra en samfunnsforsker ved Universitetet i Tromsø. Det er bare å kutte ut støttepakkene fra staten, så vil omleggingen gå av seg selv.

Det er interessant at noen vil revolusjonere reiselivet. Spesielt kuriøst er det at dette skal skje uten at man har diskutert saken med aktørene i næringa.

Det blir som å kullkaste norsk fiskerinæring over natta, uten i det hele tatt å ha vært i kontakt med fiskerne.

Slagordet fra de reformivrige er at smått er godt. Det er småskala reiseliv som gjelder. De store må vekk. Hoteller, reiseoperatører og rederier, kort sagt alt som smaker av billig turisme, eller ferie for hvermannsen som det også kalles, må bort.  Flyselskapene stiller i en klasse for seg og skal i hvert fall vekk. For de er spedalske uansett hva de nå måtte få disse flymaskinene til å gå på.

Norge har etter hvert fått mange lokale, småskala turistbedrifter. Serverings og overnattingssteder, transportbedrifter og aktører som tilbyr opplevelser av forskjellig slag, har skapt mange arbeidsplasser rundt om i landet.

Men felles for de aller fleste av disse små, er at de er avhengige av de store. Nå ligger de store nede for telling. Det gir alvorlige konsekvenser for de små, for lokalsamfunn og kommuner. Arbeidsledigheten vil øke, ikke bare i reiselivet, men også i bransjer som er underleverandører til næringa. I denne næringskjeden er alle avhengig av hverandre.

Når hurtigruta seiler som normalt langs kysten, for eksempel, står små reiselivsaktører klar på kaiene langs leia når hun legger til. Disse bedriftene tar med seg turister til hundekjøring i Tromsø, utflukter med buss på Vestlandet, rafting i Saltstraumen, tur på Fjellheisen osv. For mange av de små selskapene som tilbyr opplevelser er det et være eller ikke være at hurtigruta tilfører dem kunder.

Det samme gjelder flyselskapene. Den fantastiske interessen for nordlyset, som et tv-innslag i Storbritannia bidro sterkt til, hadde aldri ført til framvekst av nordlysturisme slik vi har sett det, uten at det fantes reiseoperatører som hadde økonomiske muskler og internasjonalt nettverk til å omsette interessen til skreddersydde reiser for utlendinger.  

Britiske Rose Krzyz var en av de tidlige nordlys-turistene. Da jeg intervjuet henne i 2011 fortalte hun meg at hun gikk inn på et reisebyrå i hjembyen Sheffield og prøvde å forklare at hun gjerne ville reise dit hvor skuespiller Joanna Lumley, i prime time på BBC, hadde vist fram det mirakuløse lyset på nattehimmelen. Men hvordan komme seg til Tromsø, et sted hun aldri før hadde hørt om?

Det ordner vi, var svaret. Reisebyrået, reiseoperatør, flyselskap og kjedehotellet i Tromsø tok seg av resten. Og dermed kom Rose og reisefølget hennes også i kontakt med den lokale småbedriften, nemlig nordlysguiden som fikk kunder og tjente penger.

De store aktørene et nav i hjulet for de små.  

Turisme var ikke ansett som et problem, før også vanlige folk fikk råd til å reise på ferie. Nå rynkes det på nesen fra de som kritiserer næringa: er det slike turister vi vil ha? Hvilke turister vil vi ha? Vil vi ha noen som ligner på oss selv? Som er opptatt av det samme som oss selv?

Den mest effektive måten å stenge vanlige folk ut fra godene på, er å gjøre det så dyrt at de aldri får råd. Får man ikke volum, må man ta det igjen på prisen. Er det eliteturisme kritikerne ønsker?

Noen tar til orde for toppturer. Det er kjempeflott, det. Men å utelukke alle dem som av ulike årsaker ikke kan klyve til topps på høye tinder er arrogant. Derfor må det være plass til begge deler.

Det er ingen menneskerett å ha naturen for seg selv.

Reiselivsnæringa kan nok styres mer, som all annen næringsutvikling. Men den er viktig. Den skaper mange arbeidsplasser og store ringvirkninger. Vi må nødvendigvis ha noe å leve av her i landet.

Et totalt endret samfunn etter koronaen kommer vi ikke til å få. Og vi har utfordringer, også av økonomisk karakter foran oss. Perspektivmeldinga 2017 – 2021 fra Finansdepartementet viser at allerede i 2030 vil offentlige utgifter øke mer enn inntektene.

Det er heller ikke bærekraftig!

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse