Annonse
Willy Tore Mørch skriver om Regjeringens forslag om femåring lærerudanning i Norge. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix

Utvidet lærerutdanning – med hva?

Lærerutdanningen utvides til fem år. Men hva skal det ekstra året brukes til?

Regjeringen foreslår å utvide lærerutdanningen fra fire til fem år. Det er bra, men de vil beholde det samme antall studiepoeng i pedagogikk på 60 poeng, men bruke 15 av dem til religion, livssyn og etikk, det såkalte RLE-faget som Regjeringen innførte i grunnskolen i fjor. Det blir altså en tilsvarende reduksjon i pedagogikkundervisningen. Det kan være bra. Forslaget har høstet storm. Lærer Torbjørn Simmenes ved Lade skole i Trondheim setter ikke pris på forslaget fordi pedagogikken ligger som et «bakteppe i hjernebarken» og preger alle fag, sier han. Professor i pedagogikk Peder Haug ved Høgskulen i Volda gir Simmenes støtte i Klassekampen den 14 mars og mener at Regjeringen er i ferd med å bygge ned pedagogikkfaget.

Pedagogikk er et mangeslunget fag, teoretisk basert med ikke så rent lite innslag av ideologi. Mange pedagoger bekjenner seg f.eks. til metodefrihet. Det vil si at læreren må stå fritt til å velge pedagogiske metoder ut fra en kombinasjon av sin egen vurdering av hva elevene trenger og egne preferanser. Utdanningsforbundets Steffen Handal har frontet kampen for metodefrihet i lang tid. Noen av oss er kritiske til en slik innfallsvinkel fordi vi ikke finner forskning som støtter denne friheten. Vi er i stedet enig med professor Thomas Nordahl når han i en TV-debatt med den samme Handal sa at metodefrihet er feil men frihet til å velge effektive metoder er riktig. Og da er vi ved sakens kjerne.

Hvis vi snur på Regjeringens innspill slik at forslaget var en reduksjon i undervisning i effektive læringsmetoder hos barn ville trolig heller ikke Thorbjørn Røe-Isaksen fremmet forslaget. Regjeringen har som kjent vært svært bekymret for elevenes relativt svake prestasjoner slik de fremkommer i nasjonale prøver og PISA-undersøkelser. Resultatet har blitt en voldsom satsing på økning i lærernes kompetanse. Så langt har kompetansehevingen dreiet seg om det enkelte fag, først om fremst primærfag som matematikk, lesning og regning. Men det forekommer meg at en økning i elevenes skoleprestasjoner må henge sammen med om lærerne anvender læringsmetoder som er effektive – slik at barna faktisk lærer det de skal selv om læreren mestrer faget selv. Lærere skal selvfølgelig ha god kunnskap i de fagene de underviser i. Men det er det tid til hvis man effektiviserer de fire årene man har til rådighet nå.

Når det foreslås en utvidelse av lærerutdanningen bør man derfor være meget nøye med å supplere den nåværende utdanningen med nødvendig kunnskap som lærere mangler. Det er noen forutsetninger som må være tilstede for at barn skal ha optimal nytte av læringssituasjonen. Generelt sagt må de være i læringsposisjon – i beredskap for å lære nye ting. Men da må de han en lærer som lærer dem å like å lære. Da må lærerne bruke motivasjonsstrategier som gjør det gøy å lære, gøy å finne ut av ting, gøy å øve på nye ting. Dessverre ser vi for ofte at elever i stedet lærer å ikke like å lære. Resultatet er dramatisk. Elevene blir skoleleie, noen ganger skolevegrere med frafall i videregående. Å bringe eleven i læreposisjon kalles god klasseledelse. Læreren skal lede klassen vellykket gjennom individuelle utfordringer hos elevene. Det er en profesjon som må læres på lærerskolen.

Mellom 15 og 20% av barn mellom 3 og 18 år har psykiske helseplager som angst, depresjon og atferdsproblemer. Åtte prosent har så store problemer at de faller inn under betegnelsen psykiske lidelser og trenger behandling ifølge Folkehelseinstituttet. Disse barna er også i skolen. Psykiske helseplager gir seg utslag i at de ikke kommer i læringsposisjon. Plagene står i veien. De blir ukonsentrerte, faller ut, mister oppmerksomhet, er redde og innesluttet, tilstander som hindrer normal utfoldelse. Lærere må kunne noe om psykiske helseplager og lidelser slik at de oppdager disse barna og vet hva de skal gjøre. Der psykiske helseplagene som opptrer i skolen kan bare løses i skolen. De med lidelser må ha profesjonell hjelp utenfor skolen. Men lærerne må ha kunnskap om psykiske helseplager og hva skolen kan gjøre med dette. Det er måten skolen møter og ivaretar disse elevene på i samarbeide med foreldrene som kan bidra til at plagene forsvinner. Når Regjeringen foreslår et ekstra år i lærerutdanningen er det ikke vanskelig å fylle den ekstra tiden med viktig kunnskap; metodekunnskap om hvordan barn lærer mest effektivt, klasseledelse og kunnskap om psykiske helseplager og lidelser. Etikk er heller ikke å forakte. Er det pedagogikk? Tja – kanskje det. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse