Om det norske kjøkkenet har gjort suksess med heftig og begeistret import av andre lands mattradisjoner, står det dårligere til med musikken, skriver Siri Kvambe, daglig leder i Samspill International Music Network. Foto: Rikskonsertene / Ingeborg Vea

Vaffel og falafel

Jeg ønsker meg et musikkliv som er like variert og mangfoldig som den norske matkulturen, skriver Siri Kvambe i Samspill International Music Network.

Regjeringen satser sterkt på kulturnæring. Samtidig ser man bort ifra at internasjonale og flerkulturelle musikere kunne ha spilt en avgjørende rolle som døråpnere inn i ulike kulturnæringer og nye markeder internasjonalt.

Da jeg vokste opp i Tromsø på 80-tallet spiste vi ofte kokt torsk med gulrøtter og poteter til middag. På lørdagene var det gjerne tidlig middag; risengrynsgrøt og rød saft. På de rødblomstret melkepakkene sto det at «tirsdag er pannekakedagen». Hjemme hos oss ble det etter hvert helt vanlig å ha hjemmelagd pizza med kjøttdeig, mais og masse ost, hver eneste fredag. Det var ikke så mye snakk om hvor denne fantastiske retten hadde sin opprinnelse. Når man ser Grandiosa-reklamer i dag, skulle man nesten tro det var en del av den ekte norske kulturarven.

I dag tenker vi ikke over at vi spiser mat fra alle verdenshjørner. Daglig. Pizza, taco, sushi, falafel, spanske Tapas og mezah fra Midtøsten er ikke lenger fremmedord i det norske vokabularet. Det har vært kinarestaurant på Flisa i en årrekke, thailandsk take away selges i Dyreparken i Kristiansand, og indisk tikka masala er mye lettere å oppnå enn fersk, nykokt torsk. Eller mors kjøttkaker.

Hvorfor skriver jeg om mat? Jeg jobber med musikk, og det er jo noe helt annet. Eller..?

God magefølelse

Den store debatten om norske verdier, som kulturminister Helleland satte i gang på lillejulaften, ga assosiasjoner til mat. Ministeren satt bunadskledd ved juletreet, og fremkalte en rekke barndomsminner. Minner om norske tradisjoner og om kjente og kjære lukter av risgrøt, nøtter og appelsiner, nellikspiker, dadler og kanel. 

Vi er, og har alltid vært, et folk i endring. På noen områder er endringer helt akseptert som en naturlig del av utviklingen, mens på andre områder er vi tydeligvis livredde for det som er nytt og annerledes. Dette gjelder altså ikke når det kommer til mat. Eksotiske ingredienser har vi klart å omfavne til alle tider. Ikke mange kan se for seg et kjøkken uten olivenolje, lime eller chilli. Hva hadde vel julen vært uten ris, nøtter, appelsiner, nellik, dadler og kanel? 

Fremmed musikk er skumle saker

Om det norske kjøkkenet har gjort suksess med heftig og begeistret import av andre lands mattradisjoner,  står det dårligere til med musikken. På radio hører vi først og fremst mainstream pop fra USA og England. Hvor blir det av den fantastiske persiske klassiske musikken, den energiske folkemusikken fra Balkan, de sterke musikktradisjonene fra Vest Afrika og alle de levende rytmene fra Latin Amerika? Ok, jeg vet at Despacito er en stor hit om dagen, men det er vel mest takket være Justin Bieber. 

I Norge bor det artister med bakgrunn fra en rekke ulike land. Fra Cuba, Brasil, Irak, India, Bosnia, Burkina Faso, Zimbabwe, listen er lang. Dessverre er listen over scener og radiostasjoner som prioriterer disse artistene, tilsvarende kort. Jeg heier selvfølgelig stort på norske artister som synger på både norsk og engelsk. Og det kommer helt utrolig mye bra musikk fra USA, uttrykt gjennom mange forskjellige sjangre. Hvorfor skal det være så vanskelig å ivareta både mangfold og mainstream?

Flerkultur

I statsbudsjettet 2017 var «et rikt og mangfoldig kulturliv» en av hovedprioriteringene. Samtidig ser vi få konkrete satsninger på de aktørene som jobber for nettopp dette. Det er ingen økte bevilgninger til de organisasjonene og aktørene som jobber direkte med å styrke det flerstemte kulturlivet. Det er heller ingen økt satsning på hverken utøvere eller publikum med flerkulturell bakgrunn i Norge. Tvert i mot har flere fått kutt i sine tilskudd. Hvordan samsvarer dette med hovedprioriteringen “et rikt og mangfoldig kulturliv”? 

Regjeringen satser sterkt på kulturnæring. Samtidig ser man bort ifra at internasjonale og flerkulturelle musikere kunne ha spilt en avgjørende rolle som døråpnere inn i ulike kulturnæringer og nye markeder internasjonalt. Et gledelig unntak er videreføringen av Barnas Verdensdager, som fra nå skal ligge under Oslo World.

Møteplass for nye ører

Til tross for de fantastiske flerkulturelle initiativene vi heldigvis har noen av rundt omkring i landet, har vi i det store og det hele kommet altfor kort i integreringen av nye musikalske uttrykksformer og sjangre. En breddesatsning for å speile mangfoldet har uteblitt så langt, og det norske musikk- og kulturfeltet står fortsatt frem som ganske ensidig og lite fargerikt. 

Det skulle vise seg at når nordmenns munner først fikk smaken på pizza og taco, var det ingen vei tilbake. Jeg tror at de som klarer å åpne nordmenns ører på samme måte, vil skape rom for utvikling av en tilsvarende kulturell rikdom. For å si det forsiktig.

Overskriften er hentet fra et musikkprosjekt med samme navn; Vaffel og falafel. Prosjektet ble startet av jazzmusikeren Mathilde Gross Viddal, og er en musikalsk møteplass der unge og voksne deler sin kultur og sine sanger. I pausen blir det blir servert både vaffel og falafel. https://www.youtube.com/watch?v=ClKqCk_KXqg

  • Samspill International Music Network er en interesseorganisasjon for internasjonale og flerkulturelle musikere i Norge, samt norske utøvere som jobber med ulike musikkuttrykk fra hele verden. Samspills formål er å fremme mangfoldet innen musikk- og beslektede utrykk, samt utøvere av disse.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse