Annonse
Relasjonskader oppstår i en relasjon og repareres i en relasjon. Artikkelforfatteren sammenligner utfordringer for pasient og psykolog med det mellommenneskelige drama i teaterforestillingen Peer Gynt og TV-serien Exit. (Foto: Gisle Bjørneby, Hålogaland teater / Ingeborg Klyve, Fremantle/NRK

Å våge – det emosjonelle spranget

Om Peer Gynt og Exit

”Å, sludder; blodet er aldri så tynt,
en kjenner seg alltid i slekt med Peer Gynt.”

Mor Åse i Peer Gynt

I høst satt Hålogaland teater opp en herlig forestilling på «kav nordnorsk» om Peer Gynt. Peer ble spilt av to kvinner, et virkningsfullt grep for å rette oppmerksomheten mot mennesketypen Peer.

Hvor tidløs denne klassikeren er, blir tydelig når NRK senere på høsten viser dramaserien «Exit», som en skulle tro hadde hentet manuset sitt fra Peer Gynt. Men dessverre bygger «Exit» på en sannsynligvis sann historie om fire menn fra finansmiljøet i Norge, temaet er derfor fortsatt høyaktuelt.

Peer har en far som har forlatt dem, og en mor som ikke forholder seg til Peer som den han er. Mor Åse skyver Peer foran seg, og lærer ham å leve i en fantasiverden. Adam, som er en rollefigur i «Exit», er vokst opp på internatskole med to fraværende diplomatforeldre. To ensomme, forsømte barn som i sin barndom ble overlatt til seg selv, foreldre som sviktet, og barna som ble påført store relasjonsskader.

I stedet for å ta i bruk sine ressurser og talenter blir livet en evig flukt vekk fra seg selv og sine følelser. Peers Solveig - veien til solen - antyder en mulig vei for Peer som han ikke griper. Han våger ikke, han klarer ikke å ta imot kjærlighet. Adam sin kone, Hermine, er fra Sørlandet, og er det noe vi forbinder med Sørlandet, så er det sol og lys. Hun elsket også Adam dypt.

Hvordan hadde historien blitt dersom Peer hadde våget å gå helhjertet inn i en relasjon med Solveig, og Adam i forhold til Hermine? Dramaet kunne ha endt så annerledes dersom Peer og Adam hadde våget det emosjonelle spranget (ikke bare bukkespranget, Peer!)

Hvordan kan en hjelpe noen som er så skadeskutt at de ikke er istand til å ta imot kjærlighet? Som kliniker antar jeg at hvis Peer og Adam hadde gått i langtidsterapi, hadde de måttet arbeide mye med evnen til å stå i en relasjon. De hadde hatt et godt stykke arbeid foran seg med å forholde seg til sin egen litenhet, sårbarhet, dødsangst, skam og tvilen om være verdt å bli elsket. Med andre ord hardt arbeid for både pasient og terapeut. Relasjonskader oppstår i en relasjon og repareres i en relasjon.

Som psykolog har jeg hatt stor nytte av min videreutdanning, lærerbehandling og veiledning ved Norsk karakteranalytisk Institutt (NKI) i terapimøtet med pasienter som strever med lignende relasjonsskader som Peer og Adam. Utdanningen ved NKI er støttet av Helsedirektoratet, på samme måte som utdanningene ved Institutt for psykoterapi (IFP) og Norsk psykoanalytisk institutt (NPI).

Det er med stor uro at jeg leser forslaget for statsbudsjettet 2020, hvor den økonomiske støtten til NKIs utdanningskandidater er foreslått overført til de regionale foretakene og ikke lenger øremerket til denne type etterutdanninger. Dette vil kunne medføre at færre kandidater tar seg råd og tid til å gjennomføre intensive utdanninger som karakteranalyse, intensiv psykoterapi og psykoanalyse. Dette bidrar til å svekke behandlingstilbudet til de mest relasjonsskadde pasientene våre.

Arbeid med denne type relasjonsskader krever tid - lang tid - men den potensielle gevinsten er stor for den enkelte, de nærmeste og samfunnet.  

For å lykkes med slike terapiforløp trenger vi terapeuter som evner å romme et bredt spekter av emosjoner og følelser, som forholder seg til sin egen dødsangst og som evner å integrere teori og praksis.

Og, kjære Bente Høie, skal vi få gjort jobben vår, så trenger terapeutene solid videreutdanninger og veiledning hvor vi kan arbeide med vår egen bagasje. Vi trenger terapeuter som selv har arbeidet med, og fått et forhold til, sin egen dødsangst, for å makte å kunne møte Peer og Adam i deres eksistensielle kamp på liv og død.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse