Min påstand er at dersom kommunen har det samlede ansvaret for alle ansatte i hjemmetjenestene er det faktisk enklere å få til fleksible løsninger, i tråd med de ønsker brukerne måtte ha. Å stykke opp slike tjenester fordelt på ulike firmaer låser handlingsrommet snarere enn øker det. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix

Valgfrihet i privatiseringens tjeneste

Dersom kommunen har det samlede ansvaret for alle ansatte i hjemmetjenestene er det faktisk enklere å få til fleksible løsninger, i tråd med de ønsker brukerne måtte ha.

Jeg er fast leser av Nordlys. Det gir meg både gleder og ergrelser - akkurat slik aviser gjerne skal. Men Nordlys sin leder 10.4 om privatiserte omsorgstjenester var så svak analytisk og så overfladisk at den rett og slett ikke kan stå uimotsagt. Her hevdes det at ingenting tyder på at ikke private aktører leverer like gode omsorgstjenester som det kommunene selv gjør. Det er en snodig tilnærming, som selvsagt kan være helt riktig i noen sammenhenger, men rivende, hakkende gal som overordnet analyse. 

Sårbare velferdstjenester

De som utfører tjenestene tett på brukerne i private omsorgsbedrifter kan selvfølgelig gjøre en like bra jobb som de ansatte i kommunene. Selv har jeg besøkt sykehjem og andre institusjoner over hele landet og møtt dyktige, engasjerte fagfolk både i offentlige, ideelle og private virksomheter. Men vi må våge å stille noen overordnede spørsmål, som for eksempel dette: er det riktig å lage marked av hundre prosent skattefinansierte velferdstjenester? Har disse sårbare sektorene markedets kjennetegn? Er kommersielle aktørers krav om profitt forenlig med en arbeidskraftintensiv omsorgssektor, der lønn og pensjon utgjør 80-85 prosent av kostnadene? Og hva vil skje med kvaliteten på tjenestene når det nettopp er slike kostnader som må kuttes for at eierne skal kunne hente ut et utbytte fra virksomheten? Det finnes for øvrig en god del forskning om dette, så det er med andre ord ingen grunn til å gå omkring i uvitenhet om temaet.

Velferd som marked

I 2012 ble det arrangert en stor konferanse om omsorgstjenester i Oslo, med deltagende forskere fra USA, Canada og Europa. Konklusjonene som ble lagt fram, basert på forskning over mange år, var entydige. Privatisert og konkurranseutsatt eldreomsorg er hverken bedre eller billigere, snarere det motsatte. Faktisk er det slik at der store internasjonale selskap drifter omsorgstjenestene scorer de private aktørene systematisk lavere på alle viktige kvalitetsparametere, sammenlignet med ideelle og offentlige drivere. I Sverige har forskerne Laura Hartman og Marta Szebehely lenge engasjert seg i temaet. Under den borgerlige regjeringen i vårt naboland økte innslaget av private kommersielle drivere i velferdstjenestene dramatisk. Professor Marta Szebehely ved Universitetet i Stockholm framholder at privatiseringen over tid klart rammer kvaliteten på omsorgen. Særlig er det vanskelig å orientere seg i jungelen av ulike tilbydere av hjemmetjenester for eldre med demens eller som er ved dårlig helse, påpeker professor Szebehely.

Blåblå ideologi

I den borgerlige regjeringsplattformen er privatisering, konkurranse og marked opphøyd til et ideologisk hovedprosjekt, som også skal innføres i helse- og omsorgssektoren. For å underbygge dette henter man fram begreper som mangfold og valgfrihet. Uten tvil en utmerket ambisjon, men henger det på greip? Er det slik at marked og konkurranse gir større valgfrihet? I Norge er det også mulig å privatisere eldreomsorgen, der det er opp til hver enkelt kommune hvilken løsning man velger. Men hos oss er utviklingen kommet kortere; om lag fire prosent av eldreomsorgen skjer her i privat regi, mens fem prosent er i regi av ideelle aktører. Pensjonistforbundet har flere ganger advart mot at vi kan komme til å se samme utvikling i Norge som i vårt naboland.

– Gjennom de svenske erfaringene får vi bekreftet at kommersialisering verken gagner de eldre eller de som jobber i eldreomsorgen, sier Harald O. Norman, generalsekretær i Pensjonistforbundet.

Valgfrihet - eller?

Høyresida prøver å overbevise folk om at privatisering må til for at den enkelte skal ha valgfrihet f.eks i hjemmetjenestene. Dette er selvsagt det rene tøys. Brukermedvirkning er nedfelt i pasient -og brukerrettighetsloven, og mange kommuner yter tjenester i god dialog med brukerne. Men dette varierer sterkt, og er slett ikke knyttet til om tjenesten er drevet av kommunen eller av et privat firma. For hva er viktig når man skal velge? Er det navnet på firmaet? Antagelig ikke. Under borgerlig styre var det i Oslo rundt 20 ulike private firmaer som leverte hjemmetjenester til eldre. Her kunne brukerne kun velge firmanavn; ikke hva slags tjenester som skulle leveres, hvilken person som skulle yte tjenestene eller når tid på dagen man kunne få hjelp. Like før kommunevalget i 2015 hadde VG et stort intervju med en eldre mann i en av Oslos bydeler som hadde valgt et privat firma for hjemmetjenester som han ikke var fornøyd med. Men å bytte ut det valgte firmaet viste seg å være komplett umulig. Den uheldige mannen var bundet til masten og hadde fått beskjed fra kommunen om at andre løsninger ikke var mulig. Så mye for den valgfriheten.

Min påstand er at dersom kommunen har det samlede ansvaret for alle ansatte i hjemmetjenestene er det faktisk enklere å få til fleksible løsninger, i tråd med de ønsker brukerne måtte ha. Å stykke opp slike tjenester fordelt på ulike firmaer låser handlingsrommet snarere enn øker det. Dessuten har folk sagt sin mening om dette. I alle nasjonale meningsmålinger om temaet sier et overveldende flertall nei til privatisering av pleie- og omsorgstjenestene. Disse bør drives i regi av det offentlige og ideelle aktører, er folkets svar. Byrådet i Tromsø er med andre ord på trygg grunn både politisk og faglig når de tar hjemmetjenestene tilbake til kommunal drift.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse