Annonse
Nordlys og undertegnede har et stort ansvar for debattklimaet på de flatene vi redigerer. Det betyr imidlertid ikke at vi skal vike én tomme når det kommer til å ha tydelige meninger, inkludert meninger som går på tvers av det som måtte være det politisk korrekte, skriver sjefredaktør Helge Nitteberg. (Illustrasjon: Colourbox)

Den vanskelige debatten

Steng kommentarfeltet. Steng den personen eller den gruppa ute. Boikott Nordlys. Ideene er mange om hvordan vi skal få et bedre debattklima.

Når vi får nok uforbeholden støtte – i form av likes og delinger – fra flokken vår, kan vi bli lurt til å tro at vi har rett. Da er også faren til stede for at vi tillater oss å møte meningsmotstandere på måter som vi ikke ville gjort om vi ikke hadde ekkokammeret i ryggen.

Uenighet kan være vanskelig. Vi vil jo helst at andre skal tenke og mene noenlunde det samme som oss selv. De siste ukene har uenighetene kommet ekstra godt til syne. Det gjelder særlig i Arctic Center-debatten, men også andre stridstema har bidratt til at samfunnsdebatten her nord har nådd kokepunktet – og vel så det. Men er det så farlig, da?

Det kan være ubehagelig for noen og enhver når det koker som mest, men det er utelukkende positivt at vi er uenige og at ulike syn kommer fram i det offentlige ordskiftet. Fløyelsgrøt og lettfordøyelig suppe kan være godt iblant, men vi trenger tyggemotstand. Vi trenger å bryne meningene våre med dem som mener noe annet, som har andre argumenter og perspektiver.

Vi vet alle hva som skjer i regimer der alle skal gå i samme takt.  Det går aldri bra. Derfor er det en helt sentral oppgave for Nordlys og andre aviser å stimulere til debatt. Ikke fordi alle skal bli enige, men fordi meningsbrytningen i seg selv har en verdi i et demokratisk samfunn.

Det var en grunn til at Nordlys i sin tid etablerte Nordnorsk debatt – og ikke Nordnorsk konsensus. For hva hadde skjedd om vi innførte bompenger i Tromsø uten at motstemmene slapp til? Hva hadde skjedd om Arctic Center-planene ble avvist eller godkjent i kommunestyret uten debatt blant innbyggerne i Tromsø? Det er under et høyt tak de beste vilkårene for levelige kompromisser tross alt finnes.

Utfordringen med debatt er ikke at vi er uenige, eller at vi støtt og stadig krangler så busta fyker om sak. Utfordringen er som oftest hvordan vi reagerer på uenighet.  

En ikke helt uvanlig reaksjon, er ønsket om å stenge enkelte ute fra samfunnsdebatten. Stadig vekk mottar vi i Nordlys slike ønsker. Ønskene retter seg både mot enkeltpersoner og grupper, som enkelte mener ikke burde komme til orde. Argumentet er ofte at meningene er for radikale.

Protestorganisasjonen EDL (Etnisk og demokratisk likeverd) er et konkret eksempel på en gruppe som enkelte ønsker dit pepper’n gror, og i alle fall lengst mulig unna samfunnsdebatten. Personlig må jeg innrømme at jeg står nokså langt unna tankegodset til EDL, men jeg vil alltid forsvare deres rett til å ytre seg, så lenge de følger spillereglene som alle andre. Noe de stort sett gjør.

En annen reaksjon på uenighet, er å unngå dem vi er uenige med. Med dagens teknologi er det langt på vei mulig. På Facebook kan vi i stor grad forholde oss til dem vi er enige med, og unngå dem som kan utfordre oss. Da oppstår gjerne de såkalte ekkokamrene.

Ekkokamrene er ikke bare skumle fordi vi lukker øynene og går glipp av andre perspektiver, men de er skumle fordi mekanismene på Facebook kan oppildne «voksne folk» til å bli hissige tastaturkrigere.

Når vi får nok uforbeholden støtte – i form av likes og delinger – fra flokken vår, kan vi bli lurt til å tro at vi har rett. Da er også faren til stede for at vi tillater oss å møte meningsmotstandere på måter som vi ikke ville gjort om vi ikke hadde ekkokammeret i ryggen.

Det er «fascinerende» å se hvor mye «voksne folk» godtar av ufin retorikk, særlig på Facebook, så lenge den retter seg mot den eller dem som man ikke har sympati med. Men når den samme retorikken går på bekostning av det man selv står for – eller sympatiserer med – blir det straks verre.

Her vil nok noen hevde at jeg kaster stein i glasshus. Og, ja, Nordlys og undertegnede har et stort ansvar for debattklimaet på de flatene vi redigerer. Det kan gå hett for seg, og det hender vi snubler vi også. Da må vi være de første til å ta imot kritikk og lære av det. Det betyr imidlertid ikke at vi skal vike én tomme når det kommer til å ha tydelige meninger, inkludert meninger som går på tvers av det som måtte være det politisk korrekte.

Det var lettere å skape et sivilisert ordskifte før. Før Facebook, før kommentarfeltene og før de digitale ekkokamrene.  Da måtte vi tenke oss om, sette oss ned foran skrivemaskinen, sende innlegget til avisa og håpe på å komme på trykk.

Det var noe godt med denne sendrektigheten. Men den trenger ikke å bli borte, selv om teknologien gjør det mulig å dundre løs. Noen mener en løsning er at vi stenger kommentarfeltene. Det kommer vi ikke til å gjøre. Vi ønsker frisk debatt, vi ønsker at uenighet skal komme til overflaten, og ikke minst ønsker vi at alle – med letthet – skal kunne delta i debatten. Så får vi jobbe videre med folkeskikken. Det er en stor jobb, men det er ingen grunn til å gi opp.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse