Var alt bedre før?

Med bakgrunn i Bernt Hagtvets imponerende facismeforelesning i Bergen (vist på NRK) var det med store forventinger vi så fram til opplysning og debatt i vitenskapsakademiet i Tromsø (Academia Borealis). Her kom universitetsrefseren «par excellence», professor emeritus Bernt Hagtvet. Det var, mildt sagt, en selsom opplevelse. Fra professoren, som i en årrekke har etterlyst dannelse og faglighet, kom det utskjelling i strie strømmer av statsråder, politikere, professorer, studenter, populister og pedagoger i særdeleshet. Her var lite som minnet om Arne Næss sin saklighetslære med vekt på argumenter, empiri og opplegg til en saklig diskusjon. Og debatten ble deretter.

I en tid da de fleste professorer sitter stille i båten og konsentrerer seg om sitt eget fagfelt eller prosjekt, er det befriende å høre noen som tør si fra. Utviklingen på universitets-sektoren er på mange felt urovekkende, men spørsmålet er om Hagtvets utgytelser (og løsningsforslag) treffer. Treffer de alle norske universiteter og treffer de UiT, hvor flertallet av tilhørerne enten arbeider eller har arbeidet? Tre eksempler kan illustrere problemstillingen:

Dumme studenter

Ifølge Hagtvet er studentene nå dummere enn for 20 år siden. Dagens studenter ville neppe ha sluppet igjennom den gang. Det er mulig at situasjonen på UiO er nattsvart, men 40 års erfaring fra UiT tilsier noe annet. Det sier seg selv at universitet i dag, som mottar 35 % av årskullene må være noe annet enn i 1970, da under 10% gikk videre på universitet og høyskoler. Vår erfaring er at de gode studentene i dag utvilsomt er bedre enn både for 20 og 40 år siden. Og ved UiT har vi mange gode studenter, på mange fagfelt, også innen statsvitenskap. De leser bøker, kanskje færre enn det vi gjorde, men de er til gjengjeld atskillig bedre orientert om hvor man kan hente kunnskap.

Lite vekt på undervisning

I følge Hagtvet er professorene mest interessert i forskning og undervisning er nærmest et nødvendig onde. Kvalitetsreformen var nærmest en vits. Igjen kan det være grunn til å møte Hagtvet med litt empiri. Ved UiT har det de siste fem årene vært satset omfattende på undervisning, på å heve kvaliteten på undervisningen og ikke minst på å oppdatere både undervisningsformer og innhold. Gode undervisere blir både sett og verdsatt og utgjør slett ikke et proletariat av løsarbeidere. Utvikling av praksis og tettere kontakt med de næringer/sektorer studentene seinere skal inn i har skjedd i alle profesjonsstudier. Utviklingen av forhandlingsspill og andre mer «realistiske situasjoner» gjør at studentene møter arbeidslivet bedre forberedt enn tidligere. Det var mye flott pionerånd ved UiT på 1970-tallet, men de færreste vil si at undervisningen var bedre og mer systematisk.

Vanskeligere forhold for tverrfaglighet

Hagtvet peker også på tverrfaglighetens trange kår, med klar referanse til sine idealuniversiteter Harvard og Yale. Idéen om at alle studenter bør ha et minimum av kjennskap ut over eget fag (humanister og samfunnsvitere til naturvitenskap og vice versa) er god, men igjen drukner de positive trekkene som tross alt finnes i et hav av utskjelling og ironi. Med utgangspunkt i en tverrfaglig institusjon som Norges fiskerihøgskole (NFH), med vekt på biologi, økonomi, teknologi og samfunnsfag, er det liten tvil om at tverrfaglighetens vilkår har endret seg mye siden 1972, da vi startet opp. Den gang var det herskende regimet preget av ånden fra UiO, at uten 6 års utdannelse innen ett fag, var det lite man hadde å stille opp.

I dag er tverrfaglighet anerkjent som et mål i svært mange forskningsprosjekter, også i regi av Norges forskningsråd. Eksempelvis resulterte en utlysing innen den nye «bio-økonomien» i 240 innsendte skisser til prosjekter, hvor seinest i forrige uke fem prosjekter fikk til sammen 60 millioner – alle tverrfaglige.

Kort sagt, Hagtvets innsats for større vekt på «dannelse» fortjener honnør, men både formen og mangel på empiri svekker budskapet. På godt engelsk (som Hagtvet er særlig opptatt av) heter det: «Charity begins at home». Det gjelder også for «gamle og sure professorer». Vil man ha en åpen debatt om hva som er galt med det norske universitets-systemet, må både formen og innholdet tilpasses tilhørerne. Man kommer sjelden til en god meningsutveksling når tilhørerne karakteriseres nærmest som idioter!

Men en ting er vi enige om: styringen av universitetene, som preges stadig mer av idéene fra «new public management», gir oss stadig trangere rammer for å utvikle dannelse på tvers av fagene. Men kanskje er det rom flere strategier enn restaurering av de klassiske forberedende prøver? 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse