Annonse
Et av de tidligere beredskapslagrene til Statens kornforretning ble oppført her på Bergneset i Balsfjord. I dag tjener anlegget andre formål. Foto: Lars Åke Andersen

Var det lurt å avvikle beredskapslagrene?

Kriser og katastrofer i framtidas Norge kan man aldri avskrive som utopi. Men det gjør tydeligvis regjeringen.

På slutten av 70-tallet bodde jeg i Gryllefjord på Senja. Min nærmeste nabo var mellageret, et grossistlager som leverte mel til butikker og bakere på Senja og andre deler av Midt-Troms. Det var skibsekspeditør Helge som drev mellageret, på oppdrag av Statens Kornforretning. Han sendte mel til butikker og bakere med godsbiler, busser og lokalbåter. Det var anløp av store frakteskip (store, sammenlignet med lokalbåtene) ved jevne mellomrom, slik at lageret ble fylt opp. Det var viktig at mellageret hadde lager av flere typer mel for minst ett års bruk, og Helge var en samvittighetsfull mellager-bestyrer som sørga for at instruksene fra staten ble fulgt.

De statlige beredskapslagrene for mel og matkorn ble opprettet i 1928 da statsselskapet Statens Kornforforretning ble etablert etter vedtak i Stortinget. Statens Kornforretning fikk i oppdrag å etablere matkorn- og mellagre i hele Norge. Lagrene skulle inneholde mel og matkorn for ett års forbruk i hele Norge. Politikerne mente at det var viktig at staten tok kontroll med denne viktige matforsyningen. Med erfaring fra krig og krise hadde man da solid erfaring om at sikker matforsyning var viktig. I 2. verdenskrig fikk de også erfare at korn- og mellagrene var viktige for å fø befolkningen. I gjenreisingen av Norge hersket det ingen tvil om at Statens Kornforretning måtte få en viktig rolle i matforsyningen også i det moderne Norge. Statens Kornforretnings rolle i matberedskapen fortsatte på samme nivå fram til i 1995. Da sørget Brundtland-regjeringen for å redusere beredskapen. Alle mellagre sør for Ofoten ble avviklet, mens 13 mellagre nord for Ofoten fortsatte sin viktige virksomhet. I 1995 ble også Statens Kornforretning delt. Forvaltningsdelen ble til Statens Landbruksforvaltning og fikk ansvar for matberedskapsordningene. Den andre delen ble etter hvert til «business-selskapet» Cermaq ASA, et selskap som i dag er mest kjent for å forurense chilenske fjorder med sine lakseoppdrett-fabrikker.

Staten begynte å selge seg ut av Cermaq i 1998. De siste statlige aksjene sørget Solbergregjeringen for å kvitte seg med i 2014. Selskapet som tidligere sørget for råstoffet til det daglige brød i Norge fra 1928 eies nå av det japanske selskapet Mitsubishi.

I 2003 var det tid for nye kutt. Kun lagre for 20 dagers forbruk for bakerier i nord ble opprettholdt. Regjeringen Bondevik hadde tydeligvis litt bekymring for det daglige brød for nordlendingene. Resten av kriseberedskapen skulle private grossister stå for – uten at det ble stilt noen krav til beredskap. De siste fem kornlagre, to i Nord-Norge og tre i sør ble tømt og avviklet. På 60-tallet hadde disse cirka 300.000 tonn med matkorn på lager. De mest kjente av disse kornlagrene er kornsiloen i Kristiansand, som i disse dager ombygges til kunstmuseum for den mye omtalte nye oljefondsjefens kunst, og kornsiloen på Grünerløkka, som for lengst har byttet ut kornet med studenter.

I 2013 var det tid for å utrede matberedskapen igjen etter oppdrag fra regjeringen Stoltenberg. Anbefalingen fra Statens Landbruksforvaltning var å gjeninnføre beredskapslagre av matkorn basert på seks måneders forbruk. Selv om det da var vanskelig å se for seg at kriser som krig, avlingssvikt, terror, svikt i infrastruktur og pandemier skulle ramme Norge, argumenteres det likevel i utredningen for å etablere kriselagre av matkorn. Til tross for gode argumenter, og beskrivelse av en rekke mulige scenarier hvor man må ha matberedskap, valgte Stoltenbergregjeringen i 2013 å si nei til å gjeninnføre beredskapslagre.

Kriser og katastrofer i framtidas Norge kan man aldri avskrive som utopi. Men det gjør tydeligvis regjeringen. I disse dager kan vi lese at næringsminister Iselin Nybø opplyser at de nettopp har redusert statens kriselagre for mat. Mat fra lagrene kan nå fø 1 % av Norges befolkning i tre dager! 

Tiden er nå kommet for å ta en ny vurdering og reetablere kriselagrene på et anstendig nivå. Selv om Helge ikke lenger kan stille som bestyrer for mellagret i Gryllefjord finnes det ledige lagerlokaler både der og andre steder for en reetablering. Men den politiske viljen mangler kanskje?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse