Annonse
HELGELAND: Når medier lenger nord enn Helgeland skriver om utviklingen i landsdelen, stopper de gjerne med Salten som sørligste region. Og enkelte opinionsdannere, institusjoner og kommuner på Helgeland tilnærmer seg Trondheim og Trøndelag, som om det er der vi hører til. Bildet viser Aldersundet i Lurøy med Steinstrand og Okstinden i bakgrunnen. Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX

Er ikke vi en del av Nord-Norge?

Bodø og Tromsø vurderer, debatterer og kommuniserer ut fra sitt by-ståsted. I altfor liten grad ser de hele landsdelen.

Poenget her er uansett at Bodø og Tromsø vurderer, debatterer og kommuniserer virkeligheten ut fra sitt ståsted, byene, og i altfor liten grad virkelig ser hele landsdelen.

Stopper Nord-Norge ved Saltfjellet – og blir vi på Helgeland mer og mer trøndere?

Da jeg nylig bladde i en avis midt i Nord-Norge, avisen Fremover i Narvik, kom jeg over en artikkel om folketallsutvikling i landsdelen. Spennende, tenkte jeg, men stoppet opp midt i artikkel. Her står jo ingenting om utviklingen på Helgeland!

«Er ikke vi en del av Nord-Norge?», spurte jeg høyt, og dermed var debatten i gang i stua her på Mo. Kona, som er fra Narvik som vitterlig er en nordlandsby, ble enda mer indignert.

Hvem sitt ansvar?

Er det vår egen eller «de andre» si skyld at vi noen gang omtales som utenfor det nordnorske fellesskapet?

For å si det sånn, debatten burde tas flere steder enn i stua vår. For når medier lenger nord enn Helgeland skriver om utviklingen i landsdelen, stopper de gjerne med Salten som sørligste region. Og enkelte opinionsdannere, institusjoner og kommuner på Helgeland tilnærmer seg Trondheim og Trøndelag, som om det er der vi hører til.

I diplomatiske ordelag; dialogen mot nærings-, kunnskaps- og politiske miljøer lenger nord kunne med fordel være bedre. Og da mener jeg ikke bare mot fylkeshovedstaden Bodø, men også mot regioner og byer i nordre Nordland og Troms og Finnmark.

Verbal konflikt

Er vi helgelendinger nok bevisst vår nordnorske identitet – eller lar vi det bare bli som det blir?

Det er to forhold, i denne sammenheng, som mer eller mindre «plager» landsdelen for tida:

For det første den anmasende verbale konflikten mellom Bodø og Tromsø, med avisredaktører i front og noen politikere som heiagjeng. For oss lesere av både avisen Nordlys i Tromsø og Avisa Nordland i Bodø fortoner debatten seg noe snodig. Nordlys og Tromsø-miljø kan ikke skjønne annet enn at Nord-Norge burde vært èn region, akkurat som store deler av Vestlandet snart blir. Mens Avisa i Bodø og Nordland fylke vil holde på fylkesgrensene fra 1800-tallet.

Vi aner at Finnmark og Helgeland vil føle seg omtrent like fremmed i et så stort «fylke» som et nordnorsk. Poenget her er uansett at Bodø og Tromsø vurderer, debatterer og kommuniserer virkeligheten ut fra sitt ståsted, byene, og i altfor liten grad virkelig ser hele landsdelen.

Kun Bodø og Tromsø

For det andre: Når Oslo og statlig makt ser mot nord, ser de altfor ofte bare Tromsø. Og av og til Bodø. Disse to flotte byene er de eneste i nord som vokser i kraft av seg selv. Men selv staten vrir likevel enda noen omganger til på sentraliserings-skruen når de i smått og stort fokuserer på dem.

Ja, selv ikke i Tromsø hvor både noe av næringslivet og offentlige institusjoner synes å ha landsdelsambisjoner, ser de kompetansemiljøene og fortrinnene som befinner seg rundt om i hele Nord-Norge.

Nettopp det desentraliserte mangfoldet, næringsmessig og kulturelt, er styrken til Nord-Norge. Den som reelt vil fremme landsdelens interesser, må erkjenne og forstå at denne funksjonsfordelingen, den desentraliserte verdiskapingen, er Nord-Norges fortrinn.

«Indrefileten»

På Helgeland har vi den definitivt sterkeste industriklyngen – og et havbruksmiljø i verdensklasse. Og vi har et enormt potensial på reiseliv. Sparebank1 Nord-Norges sjef Jan Frode Janson brukte i sommer begrepet «Helgeland er indrefileten av Nord-Norge». Vi må håpe at flere på landsdels- og nasjonalt nivå ser dette – og sier tilsvarende.

Men, og det er overmåte viktig, vi på Helgeland må selv gjøre hovedjobben. Vi må fortelle ofte og strukturert og i de rette fora og med rett «timing» om våre helgelandske ambisjoner på landsdelens og nasjonens vegne. Vi må selv markere vilje og samhandling, og vise til de konkrete resultatene.

Må ville mer

Her er vi på vei. Vi vises bedre enn før, takket være ledere, tillitsvalgte og politikere som har vært tydelige i spesielt nordlandske miljøer.

Helgeland må likevel ville enda mer. Vi må også vises på landsdelsarenaer, vi må bygge allianser mot byer, kunnskapsmiljøer og institusjoner lenger nord. Vi må heve røsten. Det være seg i akademiske og forskningsmiljøer, industrimiljø eller politisk miljøer.

For å gjøre oss selv sterkere - og mer synlig!

Nord-Norge starter ikke og ender ikke midt på Saltfjellet.

Nord-Norge ville ikke være det samme uten vår styrker og fortrinn næringsmessig, men vi må selv sørge for at vi blir godt synlige som entydig nordnorske.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse