Annonse
Forsvaret og flyplassen legger beslag på halvparten av den sentrale Bodøhalvøya i dag. Ny flyplass vil doble sentrum og gi plass til utvikling av en attraktiv by, skriver Avisa Nordlands sjefredaktør Jan Eirik Hanssen. (Illustrasjon fra Bodø kommune)

Våre etterkommere vil dømme oss hardt om vi gjentar feilen som ble gjort for 70 år siden

Forsvaret og flyplassen legger beslag på halvparten av den sentrale Bodøhalvøya i dag. Ny flyplass vil doble sentrum og gi plass til utvikling av en attraktiv by.

Når samferdselsminister Knut Arild Hareide lander på Bodø lufthavn onsdag er vår forventning at han gjør det klart og tydelig at både han og regjeringen står ved sin erklærte støtte til ny flyplass.

«Et stort feilgrep». Det mente Hans Heiaraas, mannen som var ansvarlig for byggingen av dagens flyplass i Bodø i 1950.

Bare 20 år senere, i sitt 50-årsintervju med Nordlands Framtid, slo han fast at det var en stor tabbe å plassere rullebanen der den ligger i dag.

Den burde vært anlagt mot sørvest, bak høydedragene mot Saltfjorden, for å unngå støybelastninger og konflikt med bysamfunnet.

For drøye ti år siden slo Avinor fast at det måtte bygges en helt ny rullebane i Bodø, alternativt en totalrenovering av den gamle. Betongen under dagens dekke var i ferd med å gå i oppløsning.

I forbindelse med kampflybasevalget ble det lansert å flytte rullebanen for å løse støyproblemene med de nye jagerflyene.

Kostnadene ble antatt å være for høye. 14. juni 2012 vedtok Stortinget å flytte kampflybasen til Ørlandet og beredskapsflyene til Evenes. Store milliardsprekker begge steder viser at Bodø helt klart ville blitt det rimeligste og beste alternativet.

Bodø ble frarøvet identiteten og den viktigste arbeidsgiveren som direkte og indirekte sørget for jobb til 3000 mennesker. Hele Bodø gikk i svart. Valget var å snu avgjørelsen til noe positivt eller gå inn i en depresjon.

Med daværende ordfører Ole Henrik Hjartøy i spissen ble ambisiøse planer for utviklingen av «Nye Bodø» presentert over ti sider her i avisa i januar 2015.

Prosjektet pekte mot en unik mulighet til å bygge en smart, kompakt, miljøvennlig, vekstkraftig og attraktiv by for menneskene som skal bo her de neste generasjonene.

Planene strakte seg fram i et hundreårsperspektiv. Ideen om «Smart City» har skapt stor internasjonal oppmerksomhet, deriblant i FN.

Den avgjørende forutsetningen for å bygge attraktive og vekstkraftige «Nye Bodø» er at dagens rullebane flyttes en kilometer mot sørvest.

Flyttingen vil frigjøre cirka 3400 dekar, et areal tilsvarende dagens bykjerne.

Alternativet er å utvikle byen rundt en støyende «Berlinmur» av en rullebane, med flystøykrav som begrenser bruk av arealene i områdene rundt, samt en ugunstig inn- og utflygingstrasé.

Mangel på sentrumsnære arealer til boliger og næring kan strupe framtidige vekstmuligheter. Dagens uheldige og miljøfiendtlige byutvikling langs to korridorer må forlenges.

Flytting av rullebanen ut mot Saltfjorden har bare fordeler. I dag legger flyplassen og Forsvaret beslag på halve Bodøhalvøya. Nå kan Bodø utvikles som en kompakt og miljøvennlig framtidsby. De flyoperative forholdene vil bli vesentlig bedre. All inn- og utflyging vil skje over Saltfjorden.

Et vesentlig poeng er at flyttingen av rullebanen ikke skal koste staten mer enn å bygge parallelt med dagens. Allerede for 10 år siden hadde Avinor avsatt 1 milliard til flystripa.

Når Forsvaret forlater området sør for rullebanen forventes opprydningen etter 60 års drift og forurensning å bli dyrere dersom området skal brukes til bolig og næring i stedet for rullebane.

Staten vil få tilbakeført verdiene av dagens flyplassområde (tilsvarende hele Bodø sentrum) etter hvert som arealene selges.

At den nye Holte-rapporten bestilt av Finansdepartementet, konkluderer med at det er billigst å bruke dagens terminalbygg er ikke uventet, men svært lite gjennomtenkt. Det var nettopp en slik løsning, med lang taksedistanse, som talte i Bodøs disfavør da valget falt på Ørland i sin tid.

Det er Finansdepartementets oppgave å finne svakheter ved nye prosjekter. En samfunnsøkonomisk analyse fra mars 2015 konkluderte at prosjektet var samfunnsøkonomisk lønnsomt.

En utredning fra arkitektene Stokke og Christiansen applauderte flytting og advarte mot dagens plassering: Som å gå baklengs inn i framtida, slo de fast.

Regjeringen går inn for flytting av flyplassen. Erna Solberg har personlig stilt seg bak prosjektet. Stortinget har avsatt 2,2 milliarder i Nasjonal Transportplan. Avinor er gitt i oppdrag å bidra med antatt kostnad på dagens lokasjon i et 20-årsperspektiv (ca. 1,8 milliard). Resten er det Bodø kommune som vil bidra med gjennom eiendomstransaksjon med frigitte arealer.

Når samferdselsminister Knut Arild Hareide lander på Bodø lufthavn onsdag er vår forventning at han gjør det klart og tydelig at både han og regjeringen står ved sin erklærte støtte til ny flyplass.

Flytting av flyplassen er den største og viktigste beslutningen for Bodø noensinne.

La oss ikke gjøre et nytt historisk feilgrep. Våre etterkommere vil dømme oss hardt om vi gjentar feilen som ble gjort for 70 år siden.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse