Annonse
MARKERING: 75-årsjubileet for frigjøringsdagen ble markert med taler og nedlegging av krans ved ordfører Gunnar Wilhelmsen og kommandersersjant i Heimevernet, Thomas Moelv. Foto: Yngve Olsen

Våre viktigste verdier

Vi utfordres, også i vår tid, av krefter som vil demokratiet til livs.

8. mai er ikke bare en svært betydningsfull dato i norsk historie, frigjøringsdagen er også et dagsaktuelt symbol på våre viktigste verdier.

Det er 75 år siden freden kom, og gledesrusen preget landet gjennom hele våren 1945. Norge var igjen fritt, folk kunne slippe følelsene løs, og de som opplevde jubelen i maidagene kan fortelle om feiring, fest og spontane opptog med vaiende, norske flagg.

75 år er lang tid, og det blir, naturlig nok, stadig færre tidsvitner til det som skjedde under de mørke årene 1940-45. Men vi har vitnesbyrdene, historiene og dokumentasjonen på hva totalitær ideologi og et forkvaklet menneskesyn førte til. Det har vi ikke lov til å glemme.

Ved minnemonumentet over tromsøværinger som ble drept under krigen ble det lagt ned kranser i dag. Her finner vi navnene på 192 personer, militære og sivile, blant dem krigsseilere som fikk sin grav på havet. Tromsø har også et minnesmerke over jøder som måtte bøte med livet, kun fordi de var jøder. Byen har en stygg historie når det gjaldt deportering av jødene. Det yngste, norsk-jødiske offeret for nazistenes groteske menneskesyn og handlinger, kom fra Tromsø. Vesle Ruth Sakolsky ble ført til gasskammeret i utryddelsesleiren Auschwitz i mars 1943, bare to år gammel.

Friheten for 75 år siden kom ikke uten død og lidelser. For oss som er vokst opp i ettertid er det umulig å forstå – egentlig – hva folk gjennomgikk av daglige prøvelser med mangel på mat, klær og brensel. Hvordan de greide å takle høydramatiske hendelser, som bombeangrep, nedbrenning av hus og heim og tvangsevakuering. Hvordan de klarte å holde ut at en eller flere av deres kjære ble brutalt likvidert av nazistene og deres medhjelpere.

Og likevel sto mange norske kvinner og menn opp mot okkupantene. Med livet som innsats fortsatte de sitt illegale arbeid og ga aldri opp håpet om at terrorveldet en dag skulle ta slutt.

Da Hitlers diktatur endelig falt, og Norge igjen var et fritt land, ble 8. mai en av de gladeste dagene i norsk historie, sa Kong Harald i sin tale på Akershus festning i dag.

Vi utfordres, også i vår tid, av krefter som vil demokratiet til livs. Som ikke ønsker folkestyre, ytrings eller trosfrihet. Som trakasserer og forfølger mennesker ut fra hudfarge, religion, nasjonalitet osv. Totalitære ideologier, utsprunget av politisk eller religiøs fanatisme utfordrer både menneskerettighetene og de frie samfunn. Vi må stå opp mot disse kreftene, enten de kommer fra høyre eller venstre hold.

Nazistenes menneskesyn skiller seg i prinsippet ikke fra annet totalitært tankegods. Ofte dreier det seg om sorteringssamfunnet, der mennesker klassifiseres og rangeres i verdi, ut fra rase, kjønn, religion eller politisk tilhørighet. Det irrasjonelle hatet og aggresjon mot annerledeshet går igjen. Disse kreftene må vi møte med demokratiske midler, herunder utstrakt ytringsfrihet.

Fred, frihet og folkestyre er ingen selvfølge, heller ikke her i landet. Det har historien vist oss.

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse