Annonse
VIKINGSKIPET: Sverre Lunde Pedersen under 10000 meter i allround-VM på skøyter i Vikingskipet på Hamar. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Varige verdier for idretten

Oslo tar på seg et nasjonalt ansvar med en stor permanent tilflytting av asylsøkere og innvandrere som kommer til landet. Derfor skal byen ha hjelp fra storsamfunnet. Men staten må stille de samme strenge krav til lokal finansiell medvirkning som staten gjør overfor andre kommuner

Hvordan kan Sverige kunne eksistere med sin frivillige idrettsbevegelse uten et eneste OL siden 1912?

Oslo OL2022 er budsjettert med 35,3 milliarder i bruttokostnader, hvorav kun ca. tre milliarder er til idrettsanlegg (Aftenposten 4.9). Det er bare disse 8-9 store idrettsanleggene som kan være «varige verdier» for idretten etter et eventuelt OL. Men ikke mer varig enn normal levetid på 40-60 år. Det er heller ikke mulig å spare store penger ved å ta i bruk de gamle OL-anleggene fra 1994. Vikingskipet med sitt kuldeanlegg vil være nær 30 år i 2022, og vil være gått ut på dato. Det vet Hamar-folket veldig godt, og ser sitt snitt til å få anlegget fornyet. Så ingen må tro at det er «gratis» å flytte ulike konkurranser til utdaterte idrettsanlegg. Andre verdier for idretten som «å skaffe flere frivillige», «kompetanseløft» og andre effekter er ikke målbare verdier. Hvordan kan Sverige kunne eksistere med sin frivillige idrettsbevegelse uten et eneste OL siden 1912? NIF har allerede vedtatt en sterkere satsing på regionale kompetansesentra. Står ikke dette vedtaket til troende?

Utspillet fra lokale rikspolitikere i Troms støttes og utdypes gjerne:

  1. Et nasjonalt løft i anleggsbygging for hverdagsidretten i hele landet. Stortinget bevilger 500 millioner ekstra hvert år i 10 år fra 2015 til 2024. Til sammen fem milliarder kroner. Det vil skape hundrevis av «varige verdier» for idretten for barn og unge i hele landet, i stedet for 8-9 kostbare anlegg i Oslo.

De ekstraordinære midlene må komme i tillegg til de ordinære spillemidler og kan tildeles ut fra følgende kriterier:

  1. Hvert fylke tildeles ekstrabevilgning med relativ påplussing i forhold til den årlige tildeling av de ordinære spillemidler.
  2. Tildelingen korrigeres for det etterslep på spillemidler som fylkene har i dag. De fylker med størst etterslep tildeles mer enn de med mindre etterslep.
  3. En del av midlene skal øremerkes oppbygging av idrettsanlegg i Oslo og andre pressområder med stor tilflytting. Anlegg for breddeidrett skal prioriteres.

Utover forslaget bør idretten benytte anledningen til å kjempe for:

  1. Kostnadskrevende svømmeanlegg skal innen 2019 finansieres også over statsbudsjettet. (Altså at søkere kan få samme andel i statlig tilskudd som nå, men hvor 50 prosent kommer fra spillemidler, og 50 prosent fra en fast post på statsbudsjettet). Dette vil dempe presset på spillemidler ytterligere, og bidra til å redusere etterslepet effektivt, fordi svømmeanleggene pga sine høye kostnader tar store «jafs» av spillemidlene over flere år, på bekostning av andre idrettsanlegg. Staten tar ansvar fordi mangelen på svømmeanlegg er stor flere steder i landet, blant annet i Oslo. Svømmeanlegg er primært et folkehelsetilbud (livreddende svømmeopplæring, mosjon, rehabilitering/opptrening), og minst av alt brukt som idrettsanlegg
     
  2. Momskompensasjonsordningen for bygging av idrettsanlegg utført av idrettslagene endres til momsrefusjonsordning. Det vil si at også idrettslag som bygger idrettsanlegg skal få full refusjon for moms på lik linje med hva kommunene får i dag. Det er en kunstig ordning at bygging av idrettsanlegg må skje via kommuner, fordi frivilligheten ellers er henvist til en uforutsigbar kompensasjonsordning. Mange steder i landet er de fleste idrettsanlegg eiet av idrettslagene, og slik vil det fortsatt være. Refusjonsordningen bør tre i kraft fra og med 2015.

Idretten i nord er ikke mot Oslo-idretten. Vi er mot et Oslo-OL i 2022. Vi vil gjerne være med på å lage finansieringsformer som stimulerer til at det bygges flere idrettsanlegg i Oslo rettet mot hverdagsidretten (Balløkker, kunstgress, flerbrukshaller i bydelene m.v.).

Oslo tar på seg et nasjonalt ansvar med en stor permanent tilflytting av asylsøkere og innvandrere som kommer til landet. Derfor skal byen ha hjelp fra storsamfunnet. Men staten må stille de samme strenge krav til lokal finansiell medvirkning som staten gjør overfor andre kommuner. Oslo har et stort potensial til egenfinansiering gjennom å innføre eiendomsskatt på lik linje med det de fleste andre norske byer og landkommuner har måttet gjøre for å kunne løse oppgaver for fellesskapet. Det er 300.000 boliger i Oslo og en mengde næringseiendommer som i dag ikke betaler eiendomsskatt. NIFs egne årlige utredninger om bruken av spillemidler dokumenterer at Oslo investerer minst av alle i idrettsanlegg. Derfor er anleggssituasjonen i Oslo slik den en gang er. Dette kan rettes opp uten et nytt OL i 2022 som kun etterlater smuler til idretten.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse