Annonse
I mediene omtales rekordene nesten på en måte som får det til å høres ut som idrettsprestasjoner vi kan feire, og illustreres gjerne med bilder av glade barn som bader og spiser iskrem. Det er absolutt ikke noe å feire. Temperaturene er unormale og skremmende. (Arkivfoto)

Det er varmt i helvete

Vi har hørt om det lenge, global oppvarming og klimaendringer. Det var på 80-tallet en gang jeg første gang hørte om forskere som snakket om drivhuseffekten. Om opphoping av CO2 og andre klimagasser i atmosfæren som bremset utstrålinga og stengte varmen på jorda inne. Vi trodde ikke helt på det, og skjønte det kanskje ikke helt heller. Enkelte trodde at det var drivhusene som var problemet, og lurte på om det samme gjaldt bakerier. 

Men varmere ble det, og flere og flere forskere kom fram til at drivhuseffekten var reell og at oppvarmingen i stor grad var menneskeskapt. I seinere år har det blitt færre og færre skeptikere som tviholder på at det bare er naturlige variasjoner i temperaturen. De vitenskapelige bevisene er blitt mer og mer overbevisende. I en ny norsk undersøkelse fra Cicero svarer 77 prosent av oss at vi er enige i påstanden om at det pågår klimaendringer, og det er under ti prosent som ikke tror at menneskelig aktivitet påvirker klimaet.

Fortsatt er det en og annen stribukk som mener at forskning, vitenskap og fakta ikke er sannhet, og som lukker øynene for realitetene. Det er også noen som fortsatt mener at røyking ikke er farlig, at jorda er flat og at kvinnen ble skapt av mannens ribbein. Men de aller fleste skjønner nå at temperaturen på jorda øker, at klimaendringer foregår og at det er menneskelig aktivitet som har skylda for mye av det. Men hvor mye bryr vi oss egentlig om at veien er staket ut mot det som fortoner seg som et helvete på jord?

Vi har i nettopp opplevd en rekordvarm sommer. Hele Nord-Europa har kokt. Andre deler av verden også. Voldsomme skogbranner har herjet, som vi knapt har sett maken til. Varmerekorder er knust både i Norge og utenlands. I sør er bøndenes avlinger ødelagt, og i Troms ble det målt 33,5 grader på Bardufoss. I mediene omtales rekordene nesten på en måte som får det til å høres ut som idrettsprestasjoner vi kan feire, og illustreres gjerne med bilder av glade barn som bader og spiser iskrem. Det er absolutt ikke noe å feire. Temperaturene er unormale og skremmende.

Selv om noe av den stekende varmen skyldes tilfeldige variasjoner i værsystemene, så har årets sommer framfor alt gitt oss en ubehagelig forsmak på hva vi kan ha i vente. Et varsku om katastrofale tilstander, der begrepet grillsommer ikke lenger betyr at det er flott vær å grille pølser og koteletter i, men at det er vi selv som blir grillet.

En ny artikkel fra en gruppe internasjonale klimaforskere, publisert i det amerikanske tidsskriftet PNAS (Proceedings of the National Academy of Sciences), peker på at temperaturen på jorda allerede kan være i ferd med å passere terskelen for at det er mulig å stoppe oppvarmingen, eller at et slikt «point of no return» iallfall ligger farlig nær. I artikkelen pekes det på flere forskjellige dominoeffekter som kan utløses av temperaturstigninga, og at varmen vil fortsette å øke til skremmende nivåer uten at vi kan gjøre noe for å stabilisere situasjonen når vippepunktene først er passert.

Forskernes teori antyder at kritisk terskel kan ligge to grader over det som var gjennomsnittlig temperatur på jorda før den industrielle revolusjonen. I dag ligger vi omtrent en grad over. Forskerne kaller scenarioet for «Hothouse Earth», og det er et scenario som til forveksling høres ut som – ja nettopp – helvete. Og det er ikke århundrer fram i tid det er snakk om heller, men kanskje bare noen tiår før betydelige deler av jorda er ubeboelig. Avsvidd, oversvømt og ødelagt.  

Noen trøster seg med at dette tross alt dreier seg om teorier om hva som i verste fall kan skje, og at det ikke er sikkert at det vil skje i virkeligheten. Ikke i vår levetid, iallfall, så det er ingen grunn til panikk. Og så drukner saken i de vanlige overskriftene om Donald Trumps twittermeldinger, Per Sandbergs eskapader og hvilke fotballspillere som er kjøpt av hvilke klubber. (Merkelig nok har det vært lite stoff om flått i sommer, et tradisjonelt yndet tema, men det har kanskje vært for varmt for flåtten også…)

Vårt tilsynelatende distanserte forhold til global oppvarming er i seg selv alarmerende, da det som trengs er et stort og unisont folkelig påtrykk mot våre ledere for å få utviklinga inn på et farbart spor. Dette må være sak nummer en på alle styresmakters agenda verden over, uansett regime. Saken som forener verden, og får fram det beste i våre politikere. Det er nå vi trenger ledere med vidsyn og handlekraft mer enn noen gang. 

Det finnes sikkert gode psykologiske forklaringer på at vi stikker hodet i sanden og helst ikke vil ta inn over oss hva en løpsk global oppvarming vil bety. Vi nekter å tro på noe som praktisk talt vil være verdens undergang, og skyver det heller vekk som dommedagsprofetier. Men har vi råd til å ta sjansen på det? Har vi lov til å ta sjansen på det?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse