Annonse
Det er ei fattig trøst at det ikke bare er ei politisk retning som får gjennomgå i Nordlys, skriver samfunnsdebattant Arne-Wilhelm Theodorsen.

Varsom Nordlys?

Jeg synes fortsatt at sjefredaktøren i Nordlys  må svare på mitt opprinnelige spørsmål.  

For cirka to år siden dreide en leder i Nordlys seg om innvandring. Den tydeliggjorde en støtte til en «streng, men rettferdig» innvandringspolitikk. Analysen som lå til grunn var ikke spesielt tillitsvekkende. Den vurderte situasjonen for asylinstituttet i Norge, uten å basere seg på annen forskning, utredning eller ekspertise enn de tanker lederskribenten eller likesinnede hadde. Det verste var likevel språkbruken. De fornuftige, rasjonelle og kloke var de som tilfeldigvis hadde samme synspunkter som skribenten sjøl. De andre derimot, ble beskrevet gjennom sterkt ladede begreper: «fakkelbærende aktivister», «den emosjonelle og uansvarlige asylaktivismen» og så videre.

I Nordnorsk debatt tok jeg til motmæle mot dette.

Jeg påpekte mangel på andre kilder og jeg stilte spørsmål om det polariserende språket. I en seinere meldingsutveksling mellom meg og sjefredaktøren etterlyste jeg svar på om en slik debattform var en del av avisas redaksjonelle strategi. Redaktøren lovde meg et svar. Det svaret er ennå ikke kommet.  

Siden da har både ledere og kommentarer fra Nordlys litt for ofte vært både usaklige og nedlatende, etter mitt syn. Flere ganger har jeg kunne sagt meg til dels enig i kjerna i det de skriver om, men faktagrunnlaget de legger til grunn er ofte tvilsomt, analysene er overflatiske, språkbruket aggressivt, og det hele bærer preg av at de mener at de alene vet mens de andre er helt på jordet. En kjent Høyre-politiker svarte en gang på en artikkel fra kommentariatet: «Det blir ganske drøy lesing når kommentatoren tar mannen og ikke ballen i sin kommentar».

Det er ei fattig trøst at det ikke bare er ei politisk retning som får gjennomgå: både FrP, Rødt, Høyre, MDG, AP, Venstre, KrF og så videre er flere ganger blitt direkte sjikanert.

Det vil føre for langt å eksemplifisere dette til fulle her og nå.  Jeg skal nøye meg med følgende:

  1. 4. januar var det en kommentar til et innlegg som den daværende lokale partileder i Rødt hadde om amerikanske båter med atomvåpen kunne bruke Tønsnes havn som logistikkbase. I Rødt sitt innlegg var det også en analyse av den politiske situasjonen i nordområdene, og det er forståelig at mange – også Nordlys sine kommentatorer  - kan være uenige i denne.  Men Nordlys-kommentatoren brukte direkte latterliggjøring som våpen; gjennomgangstonen i kommentaren var utsagnet «men vi har balalaikaorkester om bord», hentet fra en av Harald Heide Steen jr sine udødelige fjernsynssketsjer.  Dette ble ikke gjort for å belyse saken, men for å drive med personlig uthenging, latterliggjøring og sjikane.
  2. 2 november var det en kommentar om MDGs framlagte statsbudsjettforslag for 2020: «Det er andre interessante trekk ved dette alternative budsjettet også. For å anskueliggjøre hva som er de gode og politisk korrekte holdningene, opererer MDG med tre typer norske familier, illustrert med figurer av mor, far og to barn.»  Dette har jeg svart på i Nordnorsk debatt tidligere; for det første så er dette hentet fra budsjettforslaget fra 2019 og ikke 2020, dernest er eksemplet om de tre familietypene ikke brukt for å løfte fram korrekthet, og til sist inneholder Nordlys-kommentaren noen noen svært nedlatende karakteriseringer av MDG.  Her er artikkelen prega av faktafeil og tvilsomme analyser, i tillegg til et aggressivt  og polariserende språk.
  3. 27. november var det en kommentar om «Bremseklossene Jørgensen og FrP», hvor det ble  framhevet at FrP tidligere har foreslått at det skal utredes en økning av drivstoffavgifta i Tromsø, men at de nå nylig stemte mot ei slik økning. Her er jeg nok på linje med kommentatoren når det gjelder sjølve saken, men jeg synes at kommentaren kunne vært betydelig mer nyansert. Det er forskjell på utredning og innføring, og det er cirka tre år siden FrP hadde forslag om utredning. Deres standpunkt den gang var preget av kampen mot bompengeavgifta. Nordlys-kommentaren ga inntrykk av at FrP har tatt en «usving»  like før behandlinga nå, og den så  bort fra at FrPs forslag også nå inngår i kampen mot veiprising i og med at dette skjer i påvente av at saken om bompenger kan vedtas.  Et vesentlig moment for å vurdere FrP sin opptreden i denne sak ble derfor utelatt. (Og nok en gang; jeg er fundamentalt uenig med FrP i dette, men er det ikke bedre å diskutere med sine meningsmotstandere ut fra nyansert analyse og ikke ut fra hva man egentlig ønsker at motstanderen sine motiver skal være?).
  4. Nylig publiserte avisa kommentaren «Snikislamisering er et tøvete begrep. I Norge foregår islamiseringen helt åpent» på Nordnorsk Debatt mandag 2.  desember og i «papiravisa» torsdag 5. desember. Jeg mener det er all grunn til å kunne diskutere noe av det som kommentaren omhandler, blant annet om det er akseptabelt at folk som har fått opphold i Norge ikke respekterer grunnleggende regler for skikk og bruk når det gjelder å hilse på andre. Men her blåste kommentatoren liv i bruken av begrepene «islamisering» og «snikislamisering». Dette er begreper som man mest assosierer med sterkt høyreorienterte ekstremister, uten at jeg på noen måte hverken tror eller mener at kommentatoren er høyreekstremist. Språkbruken i Nordlys-kommentaren er etter mitt syn svært uheldig.

Domprosten i Tromsø i problematiserte denne Nordlys-kommentaren i lys av tragedien ved Fagereng.  På lederplass tok Nordlys til motmæle mot domprosten. Det er i seg sjøl veldig spesielt. Jeg skal ikke blande meg mye inn i dette, men kan ikke unnlate å nevne at sjøl om Nordlys-kommentaren var skrevet før tragedien fant sted, så hadde Nordlys god anledning til å vente med publisering i avisa til den tragiske hendelsen var kommet litt mer på avstand.  

Jeg kunne ha kommet med flere eksempler, men dette er vel mer enn nok til å understreke mitt poeng i denne sammenheng: Hvor blir det av det solide faktagrunnlaget, hvor er de djupe og flersidige analysene, hvor er sakligheten, omtanken og toleransen for de som ikke tenker slik man tenker i Nordlys-kommentariatet?

I  lederen etter domprostens innlegg står det: «Vi er redd denne trangen til å sette meninger i bås, uten nyanser, kan virke ytterligere polariserende på en debatt vi alle bør anstrenge oss for å holde på et saklig nivå.» Det er et utsagn som jeg kan slutte meg 100 prosent til, det gjelder i alle debatter og det gjelder også Nordlys sjøl.

Pressa i Norge opererer etter det som kalles «Vær-varsom-plakaten». I denne står det blant annet:

«3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. ……

4.1. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

4.13. Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.»

Jeg synes fortsatt at sjefredaktøren i Nordlys  må svare på mitt opprinnelige spørsmål.  Eller kanskje jeg skal stille spørsmålet litt annerledes: «Er kommentariatet i Nordlys også underlagt «Vær-Varsom-Plakaten?»

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse