SJAMAN: Prinsesse Märtha Louise og sjaman Durek Verrett på Verdensteateret tirsdag kveld. Foto: Markus Kristoffer Dreyer.

Overflatisk kongelig tullball

Det er en fornærmelse mot det menneskelige intellekt å servere så mye tøv og nonsens som det sjaman Durek Verrett og prinsesse Märtha Louise gjør i dette showet. Bruker man vettet, er sjamanen det vi på godt nordnorsk kaller for en «skikkelig vasbaill».

Da de negative, plagsomme tankene endelig var uteav kroppen, lå de igjen som grønt snørr i lommetørkleet.

Showet startet noe tregt. Men etter en del innledende preik, ville sjaman Durek Verrett ha litt «exercise». Nå skulle det heales. Det vil si, forsamlingen skulle heale seg selv, med åndelig veiledning fra trollmannen. Ut, bort og vekk skulle alle negative tanker vi går rundt og bærer på. Vi skulle hjelpes over i en tilstand av betingelsesløs kjærlighet til oss selv.

Det skulle skje ved å banke taktfast på pulsåren på det ene håndleddet, stirre ut i luften med åpne øyne (viktig å ikke lukke øynene!), og med jevne mellomrom ta tak rundt håndleddet med den andre hånden, før vi startet bankingen igjen. I flere runder banket vi intenst, tok tak rundt håndleddet og nådde ifølge sjamanen både nivå tre og fire for den betingelsesløse kjærligheten til oss selv. Imens messet Verrett som vekkelsespredikanter flest der han vandret opp og ned langs benkeradene på Verdensteateret og sjekket at håndleddbankingen gikk riktig for seg. For når de negative tankene skal drives ut, er det en forutsetning at vi også husker å puste!

Det gjorde gudskjelov alle i Verdensteatret tirsdag kveld.

Og resultatene uteble ikke. De giftige tankene vi bar inni oss kom ut, forklarte sjamanen, enten som snørr, hoste eller harking. Det minste lille hark var et godt tegn. Dermed hadde de som bar på en liten forkjølelse denne kvelden, utvilsomt en fordel.

Men sjamanen hadde helgardert seg. For om noen begynte å flire, var det også helt ok. Fliring var nemlig også et uttrykk for at de negative tankene tøt ut i strie strømmer, og at kroppen etter hvert ble et «økosystem i balanse». Da de negative, plagsomme tankene endelig var ute, lå de igjen som blant annet grønt snørr i lommetørkleet.

Det er en fornærmelse mot det menneskelige intellekt å servere så mye tøv og nonsens som det sjaman Durek Verrett og prinsesse Märtha Louise gjør i dette showet sitt. Bruker man vettet, er sjamanen det vi på godt nordnorsk kaller for en «skikkelig vasbaill». Men innpakningen er upåklagelig, og framføringen av tullet holder høy standard. Dessuten treffer budskapet rett i tidsånden.

Prinsessen delte, som så mange ganger før, erfaringer fra oppveksten i en familie som står i offentlighetens lys stort sett hele tiden. Hun var en litt sjenert jente som forsøkte, som alle oss andre, å leve opp til andres forventinger. Helt til hun begynte å lytte til seg selv, og følge hjertet.

Sjamanen tok opp tråden, han hadde hatt tilsvarende opplevelser, og måtte vekk fra sitt gamle jeg.

Budskapet til paret er såre enkelt: du må våge å være deg selv, du er god nok som du er og du må åpne opp og si ja til livet!

Life coaching er blitt et begrep i den rike, vestlige del av verden. Det handler om livskvalitet, eller følelsen av å mangle akkurat det, og hvordan man kan få hjelp til å endre egen situasjon. Åndelige veiledere, såkalte coacher, er blitt en ny yrkesgruppe. Jobben består i å hjelpe kundene med selvtilliten og å ta styring i livet sitt. Ofte til høy timepris.

Life coaching har vokst til et gedigent marked som omfatter både seriøse aktører og dessverre også folk som leker psykoterapeuter. Det er problematisk, fordi det i gruppen som er mottakelig for tjenestene deres, også finnes mennesker som sliter med psykiske lidelser. De blir ikke kurert av overflatisk tullball, selv om det kommer fra en kongelig.

Ukebladene har kastet seg over life coach-bølgen. Å henvende seg til kvinner med stoff om hva vi kan gjøre for å få et bedre liv, om forholdet til våre nærmeste, selvrealisering og å «si ja til livet», treffer godt.

Inngangbilletten til prinsessen og sjamanens show kostet 595 kroner. Et ukeblad koster en knapp hundrings. Kjøp et ukeblad i stedet.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse