Annonse
Selv om vi neppe kommer til å se Frankrike-lignende scener her i landet, bør vi uansett være på vakt. Det minste vi politikere kan gjøre er å lytte til folk og ta folk på alvor, uavhengig av hvor mye de tjener eller hvor i landet de bor, skriver Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum. Foto: Ragne B. Lysaker, Senterpartiet

Temperaturen stiger i skillelinjene mellom by og land

I Norge er det kort avstand mellom politikere og folk. Dette er noe vi skal være stolte av. Men jeg er redd disse positive trekkene i samfunnet vårt sakte men sikkert kan svekkes.

Det er noen få dager igjen av 2018. Sett med politiske øyne har det vært litt av et år. Et år som startet med skandaler og uvisshet. I januar visste vi ikke hvilke partier regjeringen faktisk kom til å bestå av. Snaut 12 måneder senere lever dette spillet i beste velgående. Og der i mellom har altfor mange avisoverskrifter handlet om Facebook-oppdateringer, Iran-reiser, og den ene skandalen og personfokuserte saken etter den andre. Som blir forsterket av måten folk omtaler hverandre i sosiale medier. Midt oppi sirkuset har mange store og små saker vært på bordet til oss politikere. Noen har skapt overskrifter, mange ikke. I sum har alle beslutningene hatt mye å si for folk i hele landet. Når vi nå ønsker et nytt år velkommen er mitt håp at politikken i 2019 skal handle mer om sak, mindre om person. Mer om innholdet i politikken, mindre om spillet. Det tror jeg både politikere og media vil være tjent med – for at folk også i framtida skal ha tillit til oss.

Siden 2002 har Den europeiske samfunnsundersøkelsen kartlagt tilliten folk har til blant annet politi, rettsvesen og politikere i en rekke europeiske land. Undersøkelsen bekrefter noe vi for så vidt vet: At folk i Norge jevnt over har tillit til politikere og politiske institusjoner. Det er bra. Men det er ingen selvfølge. Ser vi til andre europeiske land, blant annet Frankrike, er tilliten betraktelig lavere. Flere forskere mener dette kan forklares med at det tradisjonelt sett har vært små forskjeller mellom folk her i landet. I Norge er det kort avstand mellom politikere og folk. Dette er noe vi skal være stolte av. Men jeg er redd disse positive trekkene i samfunnet vårt sakte men sikkert kan svekkes. Slik jeg ser det er det spesielt tre grunner til det.

For det første stiger temperaturen i skillelinjene mellom by og land. Flere saker bidrar til det. Folk som lever av, eller tett på, naturen har kanskje et litt annet syn på hvordan vi skal forvalte naturen enn folk som i stor grad bruker den til rekreasjon. Vern av skog og fjell og synet av en ulv kan være romantisk for noen. Mens det for de som driver næring, og som er avhengige av å bruke naturen til noe mer enn å gå på søndagstur, kanskje betyr kroken på døra. Samtidig ser vi en storstilt sentralisering av landet vårt. Tjenester alle trenger blir flyttet lenger og lenger unna folk. Det fratar steder i distriktene viktige arbeidsplasser. Dette er en utvikling som skjer på grunnen av politiske valg, og det gjør meg bekymret. Jeg blir likevel enda mer bekymret av å se den arrogansen enkelte politikere som står bak disse veivalgene utviser overfor folk. Regionreformen er et eksempel på det. Det er legitimt å mene at fylker bør slås sammen. Men det er ikke legitimt å overkjøre folk. Når for eksempel 87 prosent av Finnmarks befolkning sier nei til tvangssammenslåing, er det ingen god idè å legge det døve øret til. Det skaper avmakt, og jeg er redd en slik overkjøring fører til sår mellom folk og landsdeler. Sår det kan ta lang tid å lege. Sår som skaper større avstand mellom politikere og folket.

For det andre blir det større og større økonomiske forskjeller mellom folk. Ifølge SSB har gapet mellom de høyeste og laveste månedslønningene blitt betydelig større de siste 20 årene. I snitt er det nå slik at en person i laveste lønnsgruppe må jobbe i snaut fire måneder for å få like mye inn på konto som det en person i høyeste lønnsgruppe gjør på èn måned. De siste årene har folk også blitt påført en rekke nye avgifter. I motsetning til skatt, så treffer avgifter flatt. Er du blant de som tjener minst, bruker du mer av inntekten din på avgifter enn de som tjener mest. Dette ser hverken partier til høyre eller venstre ut til å ta innover seg. Videre viser den samme SSB-undersøkelsen at lønnsforskjellene øker mest i offentlig sektor. Lederlønninger i stat og kommune har blitt altfor høye. Dette må det bli en slutt på. Det burde være slik at staten dempet lønnsgapet mellom folk, i stedet for å øke det.

Sist, men ikke minst, er jeg oppriktig bekymret over det store personfokuset som både media og mange politikere har latt vokse fritt. Bare så det er sagt: det er en forutsetning for demokratiet vårt at vi har en presse som ser politikere i kortene. Men det er all grunn til å være på vakt for det økende personfokuset og spillet som får stadig større plass i den offentlige samtalen. Altfor mye handler om politikernes kjærlighetsliv, private feider, krangling på bakrommet og spekulasjoner om hvem som kan bli statsråd på et eller annet tidspunkt. Det overskygger viktige saker som faktisk får konsekvenser for livene våre.

Jeg mener kombinasjonen av alt dette er skadelig for samfunnet vårt. Det tar lang tid å bygge opp den tilliten vi har mellom folk og til de demokratiske institusjonene våre. Men det er fort gjort å rive den ned igjen. Vi skal ikke så langt utenfor våre egne landegrenser før vi ser hva slags uro det kan skape. I Frankrike har den sosiale uroen ført til gatekamper. Jeg forsvarer ikke voldelige opptøyer, plyndring og vandalisme. Men jeg kan forstå frustrasjonen som ligger bak. Det handler om forskjeller mellom folk og tilliten vi har til hverandre og de som styrer. Og selv om vi neppe kommer til å se Frankrike-lignende scener her i landet, bør vi uansett være på vakt. Det minste vi politikere kan gjøre er å lytte til folk og ta folk på alvor, uavhengig av hvor mye de tjener eller hvor i landet de bor. Klarer vi i tillegg å få med oss mediene på å fokusere mer på sakene enn på personer og skandaler, har vi tatt viktige steg i riktig retning.

Jeg håper vi alle får et godt nytt politisk år.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse