Annonse
ELDREOMSORG: Helsearbeidere bruker bare 46 prosent av tiden på direkte pasientarbeid.

Veien til storhet

Folk gjør ikke en bedre jobb ved å bli styrt ovenfra

Innerst inne vet vi at folk jobber best under tillit. De beste lærerne kjennetegnes av at de gjør ting på sin egen måte. De beste pleierne er de som bryter med stoppeklokka.

Norge står overfor et avgjørende veivalg. Skal helse, utdanning og velferd styres gjennom kontroll og konkurranse eller ut fra tillit og fellesskap?

Mange opplever det i hverdagen. Enten det er i barnehagen, skolen, sykehjemmet, hjemmetjenesten, sykehuset eller på NAV-kontoret – vi møtes med en tiltakende mistenkeliggjøring. Er du effektiv nok? Er du kanskje blitt for dyr? Burde du være mindre til byrde? Hadde du vært en bedre innbygger eller ansatt dersom du ble rangert, markedstilpasset eller konkurranseutsatt?

Mistenkeliggjøringen strømmer ut fra et ønske om å kontrollere om tjenester treffer som de skal, eller om viktige grupper eller behandlinger blir utelatt. Tanken bak er god, men summen og effekten blir lik et kontrollsamfunn. Når kontrollen så forsterkes med markedsinspirerte styringsprinsipper og privatisering, hvor ansatte og institusjoner må konkurrere med hverandre, øker mistilliten. Mistillit til at ansatte gjør jobben sin, mistillit til at elever lærer, mistillit til at pasienter får behandling og at uføretrygdede er sjuke nok 

Noen eksempler

Osloskolen har i dag dobbelt så mange prøver som det som er obligatorisk for resten av landet. En elev i 5. klasse blir vurdert etter hele 127 konkrete læringsmål gjennom skoleåret. Foreldrene forteller om barn som får vegring for å lære. Oslo er langt fra alene.

Lignende målemani ser vi i barnehagen, hvor halvparten av barna gjennomgår omfattende programmer for språktesting ment for de med utfordringer. I NAV og i Politiet begynner de nå med karaktersystemer for de ansatte. I NAV vil lederne for eksempel få beskjed, på en skala fra en til seks, på om de er en pådriver for å skape «entusiasme».

Sykepleiere og leger på sykehus forteller om en arbeidshverdag der skjemaer og rapporter tar stadig større plass. Sykehusleger bruker i dag kun 46 prosent av arbeidsdagen sin på direkte pasientrettet arbeid.
I eldreomsorgen brukes stoppeklokken i stadig økende grad. Ti minutter hos Fru Hansen, tyve hos Fru Berg – det hender det blir over tjue besøk i løpet av en enkelt arbeidsdag. Med såkalte «bestiller-utfører»- modeller er hvert minutt penger og dagen bestemt på forhånd – minutt for minutt. 

Utviklingen må snus

Folk gjør ikke en bedre jobb ved å bli styrt ovenfra. Tillit og ansvar, viser forskning og erfaring, gjør at folk motiveres og ansvarliggjøres – til å gjøre en god jobb, til å bli bedre. God velferd skapes ikke gjennom å gjøre borgere til passive brukere, klienter eller kunder, som settes på tilskuerbenken når viktige avgjørelser skal tas. Den gode velferden skapes av aktive borgere som bidrar til utvikling.

SV mobiliserer derfor til dugnad – la oss rydde bordet for skjemaer og rapporteringskrav, fjerne snevre systemer for kontroll, konkurranse og krav om økonomisk profitt. La oss isteden bygge på forholdet mellom lærer og elev, pasient og pleier, ansatt og borger. Det er i dette skjæringspunktet all velferd skapes, det er dette forholdet som må styrkes. 

Tillitsreform

SV foreslår en tillitsreformen som skal gjelde alle deler av velferdsstaten. Fra økonomireglementet i staten som altfor lenge har pålagt virksomheter omfattende rapportering oppover i systemet, til barnehager, utdanning, forskning, helse, omsorg og NAV
Til grunn for reformen gjør vi følgende veivalg:

  1. Samarbeid, ikke konkurranse. Samarbeid mellom borgere, ansatte og folkevalgte er bedre en konkurranse og kommersialisering.
  2. Faglighet, ikke detaljstyring. Fagligheten skal være styrende, ikke detalj- og målstyring ovenfra
  3. Mer tid til borgerne, mindre til kontroll. Tid til borgerne og frihet til å gjøre jobben, istedenfor skjemavelde og kontroll.
  4. Behov, ikke butikk. Borgernes behov skal bestemme i velferd, ikke lønnsomhet.
  5. Borger, ikke bruker. Aktive borgere gir bedre velferd enn passive brukere og kunder.
  6. Oppfølging, ikke rangering. Støtte til læring og helse er målet, ikke å redusere barn til en karakter og eldre til en diagnose.
  7. Utvikling, ikke innstramming. Ansatte med gode lønns- og arbeidsvilkår, offensiv satsing på kompetanseheving og velferdsteknologi, ikke kutt i bemanning og pensjon. 

Tillit er nøkkelen
Innerst inne vet vi at folk jobber best under tillit. De beste lærerne kjennetegnes av at de gjør ting på sin egen måte. De beste pleierne er de som bryter med stoppeklokka. De beste politifolkene er de som tar ansvar ut over reglene, som sørger for at en vanskelig situasjon blir avverget og dermed ikke er ”rapporteringsverdig”. De beste saksbehandlerne i NAV er de som virkelig hjelper folk i en vanskelig situasjon, som gjør en forskjell, ikke nødvendigvis de som får gode karakterer. De beste forskerne er de som utfordrer sannheter, og utvikler nye, ikke nødvendigvis de som har mange publikasjoner eller er venn med søknadsspråket. Og de beste elevene er ikke de som kan avgi riktig svar på prøvene, men de som kan tenke selv.

Kontroll og konkurranse er veien til middelmådighet. Tillit og fellesskap er nøkkelen til storhet.

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse