Annonse
I BODØ:Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre, talte under Agenda Nord-Norge i mandag. Foto: Tom Melby, avisa nordland

En vei ut av den nordnorske offerrollen

Veier og asfalt er kanskje det eneste området der Nord-Norge kan samarbeide på en konstruktiv måte.

Kan nederlagene i møtet med statsbudsjettet ha noe å gjøre med oss selv? Måten vi organiserer oss på?

Målet med Agenda Nord-Norge er å skape felles forståelse i landsdelen og styrke den nordnorske innflytelsen i møtet med nasjonal, politisk makt.

Det er viljen til Sparebanken Nord-Norge, NHO og LO, som sammen eier selskapet Agenda Nord-Norge.

På årets konferanse i Bodø denne uka, er samferdsel ett sentralt tema. Her trykker Agenda Nord-Norge tar på de riktige knappene.  Det er et samfunnsområde der landsdelen har mye å tjene på å gjøre felles sak.

Når Nord-Norge taper i kampen om de store samferdselspengene, er vår refleks ofte at det skyldes ignoranse i Oslo. Det er en kjent nordnorsk øvelse å søke tilflukt i offerrollen. Men kan nederlagene i møtet med statsbudsjettet ha noe å gjøre med oss selv? Måten vi organiserer oss på?

Vi vet det gir større tyngde å snakke for 500.000 enn for 50.000. Om man snakker med omforent budskap, styrkes sjansene for at Nord-Norges totale andel av samferdselsmidlene øker i Nasjonal Transportplan.   

En nordnorsk næringslivsgruppe, under ledelse av direktør Arve Ulriksen ved Mo Industripark, har dette som utgangspunkt når de tirsdag skal anbefale hvilke samferdselsprosjekter det bør satses på.  

Dette bør bli et viktig bidrag i samfunnsdebatten i vår landsdel. Men for å lykkes, er det avgjørende at gruppen identifiserer prosjekter som kommer flere til gode enn bare ett fylke, en kommune eller en handelsregion.  

Et krav om fergefri E6 over Tysfjorden vil ha hele landsdelen i ryggen. I sum vil Nord-Norge også ha nytte av dobbeltspor på Ofotbanen.  Bedre flyforbindelser internt i Nord-Norge tjener landsdelen som helhet. Det samme gjelder å reetablere effektiv sjøtransport av gods fra Bodø og videre nordover langs kysten, helt til Vest-Finnmark.

Mye handler om å «krympe» Nord-Norge i transportmessig betydning. Avstander og tidsbruk er en formidabel kostnad og ulempe for eksport og næringsliv.

Da kan det være fristende å begi seg inn på en diskusjon om fylkesveier og flyplasser. Men det er en sikker oppskrift på nederlag. En samlet nordnorsk diskusjon om hvilke fylkesveier eller nye flyplasser som bør prioriteres har ingen sjanse til å overleve møtet med den nordnorske hverdagen.  

Det er likevel et klokt grep av Agenda Nord-Norge å utfordre de mentale kartene i nord, og løfte frem ambisjoner om løsninger på tvers av fylkesgrenser. Forhåpentligvis vil Nordnorsk Råd, det nye regionalpolitiske samarbeidsorganet, hilse initiativet fra næringslivet velkommen. 

Samtidig ligger det en stor mulighet i å samhandle med de statlige fagetatene som Statens Vegvesen, Kystverket, Avinor. Aksen mellom politikk, fag og næringsliv har vært suksessformelen på Vestlandet knyttet til E 39-utbyggingen.  Og det kan bli en modell for Nord-Norge.

Det er grunn til å frykte at samtalen i Bodø i stor grad vil dreie seg om asfalt. Næringslivet i nord har hittil vist liten vilje til å tenke nytt om transport.

Men det finnes unntak. NHOs direktør for logistikk og transport i Nord-Norge, Per Jacobsen, snakker entusiastisk for jernbane i vår region fordi det er miljøvennlig (grønn transport), og effektivt. Agenda Nord-Norge burde følge hans eksempel. Og gå i bresjen for å bekjempe myten om at jernbane i nord handler om frakte passasjerer gjennom øde, folketomme områder.

Enhver framtidsrettet samtale om fremtidens transportutfordringer bør også handle om forlengelse av Nordlandsbanen. Vi står overfor en raskt økende mengde varer og gods som skal inn og ut av vår landsdel. Prognosene viser at gods- og varetransporten her nord vil femdobles fram til 2040.

Dette er langt mer enn veinettet vårt vil tåle. Selv ikke en firefelts E6 gjennom hele landsdelen vil kunne svelge unna strømmen av trailere i framtida.

Et nordnorsk hovedkrav burde derfor være å sørge for at planlegging av Nord-Norgebanen blir en del av neste Nasjonal Transportplan.

Når stadig flere nasjonale politikere omtaler Nord-Norge som nasjonens framtidige «gullkyst», vil det gi kraft til denne argumentasjonen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse