Annonse
Debatten om bompenger vs. satellittbasert veiprising bør være fri for påstander om skjulte motiver og agendaer. Dette dreier seg først og fremst om komplekse problemstillinger hvor det er rom for ulike oppfatninger, skriver Vegdirektoratets Vilrid Femoen. Foto: Yngve Olsen

Er veiprising bedre enn bompenger?

Veiprising har neppe alle fordelene, der dagens system for innkreving bare har ulemper!

Ideen om veiprising har fått mange tilhengere i Tromsø. Men hva skal veiprising komme i stedet for - og hva er forskjellen fra dagens bompenger? I Tromsø går diskusjonen høyt og Statens vegvesen får sviende kritikk for ikke å tilrettelegge for nye satellittbaserte løsninger for innkreving.

En slik debatt bør være fri for påstander om skjulte motiver og agendaer. Dette dreier seg først og fremst om komplekse problemstillinger hvor det er rom for ulike oppfatninger.

Selv om ingen land har innført fullskala satellittbasert veiprising på alle kjøretøy, må vi legge til grunn at det er mulig. Norge har de teknologiske forutsetningene som skal til for å utvikle slike system i løpet av noen år.

Satellittbasert veiprising forutsetter at alle biler har en mottakerenhet installert og som kan spores. En datahjerne vet hvor og når du har kjørt. Når man snakker om dynamisk veiprising er hensikten å bruke informasjonen til å prise den enkeltes kjøreatferd. Den praktiske siden er det må etableres et lovgrunnlag for distansebasert vegprising og alle må pålegges å montere en mottaker i bilen og ta kostnaden for det.

Likevel er det noe for enkelt å tro at satellittsporing kan erstatte alt det synlige utstyret på veien. Norge er som kjent ikke et flatt land. For å ha den nøyaktigheten som kreves for å følge alle bevegelser i trafikken må satellittsignalene suppleres med utstyr langs vegen. I tillegg må det bygges opp et kontrollregime som forhindrer juks og sikrer at trafikantene betaler korrekt pris for vegbruken. Det er ingen som kan vite om kostnadene vil bli lavere enn dagens kostnader som utgjør om lag 1,25 kr pr. passering for teknologidrift og administrasjon.

Premisset for debatten om veiprising er at bompengesystemet på ulike vis er urettferdig og lite effektivt.

Bompenger innebærer at du er med på å betale når det investeres i ny infrastruktur, eller at du betaler for å bruke bilen inn i byen der det er trengsel. I noen byområder brukes bompenger også til å styrke drift av kollektivtransport slik at flere skal ha et godt alternativ til bil. De som velger bilen bidrar med andre ord til at andre kan ta et miljøvennlig valg. Samtidig får bilisten nytte av dette gjennom at det blir bedre flyt i trafikken fordi færre velger å bruke bil.

Systemene for innkreving av bompenger i Norge, er verdensledende. Det er en norsk eksportartikkel. Fordi vi har et meget moderne kjøretøyregister og avansert veikantutstyr kan vi allerede nå skille biler etter drivstofftype og utslippsklasse (Euroklasse). Vi kan endre prisene etter tid og om ønskelig i takt med luftforurensingen. Hvis politikerne vil ha en takst for hybrider med kort rekkevidde og en for hybrider med lang elektrisk rekkevidde, så kan vi gjøre den distinksjonen.

Veiprising er teknologisk mulig, men det vil bygge på en ny tankegang. I stedet for å betale for ny infrastruktur i det området du kjører, er det logisk at veiprising vil være en avgift for å bruke veien, ny eller gammel. Om dette er et mer rettferdig prinsipp for skattlegging og finansiering av veginfrastruktur, er et politisk spørsmål som må besvares før juridisk rammeverk og teknologiske løsning kan vurderes.

Det er mange måter å innrette dagens system for bompenger, og det kan tenkes mange utforminger av en fremtidig veiprising. Men diskusjonen om hva som er rettferdig følger nok med på lasset. Veiprising har neppe alle fordelene, der dagens system for innkreving bare har ulemper!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse