Annonse
Med veiprising unngår man urettferdigheten i å få en bomstasjon uheldig plassert, for eksempel mellom huset og en jobb eller barnehage like ved. Men betyr det at noen får følge med på hvor du kjører og hva du driver med, privat eller på jobb? Nei. Datatilsynet, en aktiv vaktbikkje for personvernet, går god for et slikt system, skriver Jonas Gahr Støre. Her er Ap-lederen på valgkamp-kickoff i Tromsø 9. mai. Foto: Arbeiderpartiet

Veiprising – hvem skal betale?

Betyr veiprising at folk i distriktene må betale for flere trikker over Grünerløkka i Oslo? Selvsagt ikke.

Fjerning av alle bomstasjoner var ikke noe de skulle «jobbe for» i regjering. Det var et ultimatum, altså en forutsetning for å gå i regjering. Nå har partiet sittet i regjering i seks år, med både samferdselsministeren og finansministeren. Tallet på bomstasjoner har ikke gått fra 170 til null, men fra 170 til 245.

«Riv bommene!» var overskriften i VG nylig, der jeg presenterte Arbeiderpartiets løsninger på en sak som skaper forståelig frustrasjon i mange byområder. Blant våre svar er økt statlig bidrag til kollektivutbygging i de store byene, fra 50 til 70 prosent, utfasing av elbilfordeler, bedre kostnadskontroll og ikke minst: en mer rettferdig fordelingspolitikk. Det er ikke bare bompengene som treffer lommeboka til folk, men også usosiale skattekutt. Vi vil blant annet øke pendlerfradraget og gi vanlige familier billigere barnehage/SFO.

Men vi vil også ha utredet veiprising som erstatning for bompenger. I VGs kommentarfelt kom det fram at mange ikke visste hva veiprising er, forståelig nok. Det er nemlig ikke så lenge siden man kom dit teknologisk, at dette var et aktuelt alternativ. Så hva går det ut på? Med en chip i bilen, kan man betale ut fra hvor langt, når på døgnet, hvor forurensende og hvor man kjører. Det siste gjør at man da ikke må betale ekstra for samferdselsprosjekter i Oslo eller Bergen, om man kjører i Nordland eller Telemark.

Vi mener dagens fordeling – 80 prosent over statsbudsjettet, 20 prosent brukerbetaling – er rimelig. Både vei- og kollektivutbygging kommer bilistene til gode. Tar man de siste tjue prosentene inn i statsbudsjettet, betyr det at store vei- og kollektivprosjekter i Oslo og Bergen må betales av folk over hele landet, i enda større grad enn nå. Da i form av skatt eller velferdskutt.

Med veiprising unngår man urettferdigheten i å få en bomstasjon uheldig plassert, for eksempel mellom huset og en jobb eller barnehage like ved. Men betyr det at noen får følge med på hvor du kjører og hva du driver med, privat eller på jobb? Nei. Datatilsynet, en aktiv vaktbikkje for personvernet, går god for et slikt system. Fordelene gjør at systemet bør utredes, og så prøves ut i en større byregion, eksempelvis Bergen. Fungerer det bra, kan alle bommer rives.

Vi har derfor foreslått utredning, høyrepartiene har stemt imot. Noe som skyldes Frp, ettersom de tre andre snakker positivt om veiprising.

Frp’s alternativ er bompenger. Det har vi sett i praksis. Partiets bompengebløff er et av de største løftebruddene i nyere politisk historie. Fjerning av alle bomstasjoner var ikke noe de skulle «jobbe for» i regjering. Det var et ultimatum, altså en forutsetning for å gå i regjering. Nå har partiet sittet i regjering i seks år, med både samferdselsministeren og finansministeren. Tallet på bomstasjoner har ikke gått fra 170 til null, men fra 170 til 245. De har stemt for alle sammen. Og summen som skal tas inn årlig, er nå oppe i rekordhøye 13 mrd. kr - 13.000 millioner.

Hvis noen tror på Siv Jensen, når hun gir inntrykk av at hun som ansvarlig finansminister har «jobbet for» å dekke en slik sum med kutt i andre utgifter på statsbudsjettet – eller enda mer oljepengebruk - så tro om igjen. Allerede kjører hun og Erna Solberg stramme budsjetter for sykehus og kommuner, og oljepengebruken er nå så høy at ekspertene frykter renteøkning for folk flest som konsekvens.

Da er vi ved sakens kjerne: Ingenting er gratis. Vil vi ha noe, må det betales. Arbeiderpartiet ønsker bedre veier i hele landet, bedre kollektivtrafikk i de store byene og færre biler i sentrum. Det gir mindre kø, lavere utslipp, bedre luft, mindre astma, større trivsel. Og det er rimelig at de som bruker veien mest, betaler sin skjerv.

Det finnes ulike måter å gjøre det på. Arbeiderpartiets mål vil alltid være å finne den mest rettferdige.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse