Annonse
Den arktiske jernbanen Rovaniemi - Kirkenes vil på ingen måte binde opp ressurser og hindre andre nasjonale utviklingsprosjekt. Den norske investeringsdelen, på om lag 8 milliarder kroner, kommer ikke til å til å binde opp noe statsbudsjett. Tvert imot kommer banen til å gi arbeidsplasser, innovasjon, positive ringvirkninger, skatteinntekter i en formidabel skala de neste 100 årene, skriver Kenneth Stålsett i Sør-Varanger Utvikling. Illustrasjon: Sør-Varanger Utvikling

«Den som er veldig sterk, må også være veldig snill».

I det siste året med jernbanediskusjoner har det kommet fascinerende mange tilbakemeldinger om at andre aktørers tilnærming til jernbanesatsing omhandler å snakke negativt om Kirkenes sitt arbeid.

Det må være mulig å ha kjøre flere prosesser på en gang i vår store region uten å rakke ned på alternativene for å fremme seg selv.

La oss starte med det viktigste først: Finland, med transportminister Anne Berner i spissen, har - etter en solid runde med utredninger - valgt å gå videre med analyser av hva som skal til for å realisere jernbane mellom Rovaniemi-Kirkenes. Stikkord for valget bygger på elementer som langsiktige strategiske valg, helhet, inntjeningsmuligheter, kostnader, topografi, havnetilgang, ressursutnyttelser med mer.

Både i for- og etterkant av valget av en mulig trase til Kirkenes, har vi som har jobbet med prosjektet helt bevist unnlatt å prate negativt om andre alternativ, ei eller forsøkt å rakke ned på andres arbeid. Tvert imot har vi, helt i tråd med god markedsføringsstrategi, framhevet de positive attributtene ved vårt eget produkt og latt de andre aktørene stå for sin sak. Vi har også i noen tilfeller heiet fram andre alternativ, da det vil gi et komplementerende tilbud og styrke hele regionen. Med fare for å være selvgod, så vil jeg antyde at andre muligens kanskje har noe å lære her. Til eksempel så har det i løpet av det siste året vært en rekke seminarer, innspillkonferanser, leserinnlegg, debatter og diskusjoner der andre aktører etter beste evne har benyttet sin verdifulle taletid på å prate om hvor dårlig vårt alternativ er, og derav nærmest glemt å fortelle hvorfor deres alternativ er en fortreffelig løsning.  

Skjalg Fjellheim sitt flotte innlegg i mars i år rundt samme sak er et hederlig unntak, og belyser elegant hvorfor «Den Arktiske Jernbanen» blir alt annet enn en tunell uten ringvirkninger. Tvert imot vil jernbanen mellom Rovaniemi og Kirkenes sette Øst-Finnmark på det globale kartet, og framfor å lage ytterligere splid og spetakkel vil den bidra til å løfte hele regionen. Ikke bare vil banen løfte Kirkenes og Finnmark, men den vil også være strategisk viktig for nasjonen i form av hvordan en håndterer satsningen i Arktis. Dessuten vil den vise hvordan Norge og Finland legger til rette for næringsutvikling i samhandling med umiddelbare naboer, og hvordan en nasjonalt samarbeider med aktive stormakter som nå ser mot våre områder.

I en slik satsning må en se på de store driverne for å få økonomien til å gå opp. Denne økonomien bygger nettopp på internasjonal godstransport, med store mektige aktører i førersetet. I tillegg kommer det en rekke spennende langhaleeffekter som havn, industriarbeid, ulik produksjon, turisme, forskning og utvikling. Inne i dette bildet kommer det Jan-Gunnar Winther, direktør ved Senter for hav og Arktis, trekker fram i forbindelse med fisk. Fisken alene har ingen mulighet til å bære et prosjekt som vil kunne endre på deler av de globale handelsmønstrene, men den vil kunne gi ringvirkninger regionalt og lokalt. Derfor vil jernbanen, med alt den representerer, bidra til å løfte en region som sliter voldsomt med demografi, fraflytning og negativ næringsutvikling inn i en ny tidsalder.

Jeg undres om Winther hadde litt høy fart og derav utviklet tendenser til tunnelsyn da han skrev sitt innlegg, der han skisserte at jernbanen mellom Rovaniemi og Kirkenes kan bli en tunnel uten ringvirkninger. Den arktiske jernbanen vil på ingen måte binde opp betydelige ressurser og hindre andre nasjonale utviklingsprosjekt. Den norske investeringsdelen, på om lag 8 milliarder kroner, kommer over hode ikke til å til å binde opp noe statsbudsjett. Tvert imot kommer banen til å gi arbeidsplasser, innovasjon, positive ringvirkninger, skatteinntekter i en formidabel skala de neste 100 årene. Winthers tilnærming om å «revitalisere nordområdesatsingen» bygger oppunder enda mer kniving og intern regionkamp. Det er på høy tid at Nord-Norge samlet sett begynner å bruke en annen tone, og begynner å støtte hverandre. I et slikt blide er det på sin plass at ledende samfunnsaktører som Winther også ser at Finnmark og Kirkenes er en del av både Nord-Norge og Norge.

Det er også betimelig at Winther, med sin ekspertise innenfor nordområder og hav, neglisjerer den utviklingen som foregår akkurat nå i den nordlige sjørute. Det vi ser konturene av i dag er bare starten på et større bilde. Vi kan like det eller ikke, men endringene i Arktis gir også muligheter for kommersiell utnyttelse. Vi som lokalsamfunn, region og nasjon kan velge om vi skal ta del i denne utviklingen, eller vi kan eller velge å la passere mulighetene seile forbi. Det er så enkelt at når de største aktørene legger opp tydelige strategier, og følger disse opp med konkrete handlinger og tiltak, så må de mindre aktørene tilpasse seg om de ønsker å henge med. I et slikt bilde tror vi på at vår region kan utvikles i tett samspill med de som driver utviklingen, og at det nettopp slik vil framtvinges bærekraftige løsninger. Disse bærekraftige løsningene vil vises over flere dimensjoner, blant annet miljø, næringsliv og samfunn. Kirkenesmiljøet har gitt uttrykk for at vi ønsker å tilpasse oss og ta del i utviklingen, g vi har derav også fanget de store aktørenes oppmerksomhet.

I vår tilnærming har vi også lagt til grunn at jernbanen vil være med å stadfeste nordområdestrategien, men da med å ta hele landet i bruk. Det å bruke hele landet er også viktig for Finland, og vår satsning legger til rette for at også Sverige kan begynne å bruke Kirkenes som utskipningshavn for noen små deler av deres eksport. Jeg ønsker å minne Winther om at hans egne partifeller fra Nordland, Troms og Finnmark gikk ut på fylkesnivå i september med en unison støtte til jernbaneprosjektet. Denne støtten, med tilhørende ønske om et aktivt arbeid, kommer nettopp fordi prosjektet er bra for Nord-Norge!

Nordens Paris er en flott by, med dyktige folk, et framoverlent næringsliv og eier av vårt viktige landsdelsuniversitet. Dette, med mer, gjør byen til en strategisk motor for Nord-Norge. Likeså er det kanskje nødvendig å minne den største og sterkeste om Pippi Langstrømpe sitt flotte utsagn: «Den som er veldig sterk, må også være veldig snill». Det må være mulig å ha kjøre flere prosesser på en gang i vår store region uten å rakke ned på alternativene for å fremme seg selv. Lykke til videre med arbeidet med ønsket om å koble Tromsø sammen med Fauske. Vi i Kirkenes tror også denne koblingen vil gagne Nord-Norge, og i prosessen kan vi starte med å samarbeide, heie på hverandre og bidra til en felles regional utvikling.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse