Annonse
Havnæringene trenger ingeniører, biologer, samfunnsvitere, jurister og økonomer med blått i blikket, for å nevne noen fag. Det er mange veier til framtidens havjobber, skriver artikkelforfatterene. (Illustrasjon: Kine Yvonne Kjær)

Velg havet!

Har du kunnskap om havet, så har du noe viktig å bidra med.

Denne er til alle dere som innen 15. april skal gjøre et av de viktigste valgene i livet, nemlig yrkesvalg. Ideen var å fortelle dere om de mange mulighetene som finnes i havnæringene, og hvorfor havet er en sikker yrkesvei. Vi skulle tilby våre velmente råd i jungelen av utdanningsvalg. Så rammet koronakrisen, og innspurten av dette semesteret ble ganske annerledes enn man hadde sett for seg. For de som står ved startstreken for utdanning og arbeidsliv, kan usikre tider gjøre et allerede vanskelig livsvalg mer komplisert og uoversiktlig.

Norge har hundretusenvis av arbeidsplasser knyttet til havnæringene. Det er alltid vanskelig å spå om framtiden, men det er sikkert at havet vil fortsette å være en betydelig kilde til sysselsetting. Det trengs fortsatt arbeidsomme hender og kloke hoder, nå til dels for å gjenreise næringer og enkeltbedrifter, bygge oss opp og tjene penger som før. Vi skal også gjennom et grønt skifte og omstilling knyttet til en tross alt større og mer langsiktig krise – klimakrisen. Havnæringene er i stadig utvikling. Flere av løsningene på klimakrisen finnes i havrommet. Det grønne skiftet er et blått skifte, og ditt bidrag er kanskje i en av de mange framtidsrettede arbeidsplassene havet byr på.

Matsikkerhet” er et nøkkelord i vanskelige tider, og sjømatproduksjon regnes som en samfunnskritisk funksjon. Når vi snakker om fiskerinæringen, ser du kanskje for deg en liten sjark med minst 30 skreisesonger på samvittigheten. Det er du ikke alene om, men i virkeligheten er næringen både mer mangfoldig og mer høyteknologisk enn mange tror. Ny teknologi vil nok også prege framtiden. Skip blir elektriske og råstoffet skal bearbeides raskt, gjerne allerede til sjøs. Og næringen må være tilpasningsdyktig, for klimaendringer fører til at bestander endrer utbredelse og at nye arter kommer til våre områder. Kanskje bør vi høste lengre ned i næringskjeden, for eksempel i større grad raudåte enn fisk. Vi må også bli flinkere til å bruke hele fisken. I stedet for at verdifulle næringsstoffer bokstavelig talt kastes på hav, kan de utnyttes til menneskelig konsum og til fiskefôr. Videre ser vi eksempler på ny teknologi som kan skape mer bærekraftig fiske. Et av dem er Deep Vision, trålteknologi som gjør det mulig å sortere fisk basert på art og størrelse der fisken skal inn i trålen. Slik kan trålere unngå uønsket bifangst, fiske tett opp mot kvotene og tilbringe mindre tid på sjøen. Teknologi som dette kan endre ikke bare måten vi fisker på, men også hvordan vi forvalter fiskeriene. 

Akvakultur skaper også store verdier for Norge og «lys i husan» langs kysten. Det er åpenbart at kysten trenger oppdrett, men et viktig spørsmål for framtiden er om oppdrett trenger kysten. Både oppdrett på land og lenger til havs er lansert som alternativer til de merdene vi kjenner fra fjorder og andre kystnære områder. Sannsynligvis er framtidens oppdrettsnæring mer sammensatt enn dagens. Teknologien for landbasert produksjon er voksende, og trusselen for norske kystsamfunn er at oppdrett kan drives «hvor som helst» i verden, uten å være avhengig av rene og kalde fjorder. Samtidig avhenger utviklingen av kompetanse og teknologi som ikke akkurat er hyllevare, og her må vi utnytte vårt store forsprang. Noen gjør dette ved å satse på oppdrett lenger til havs. Et eksempel er Nordlaks og NSK Ship Design, som bygger to såkalte «havfarmer». En skal være flyttbar, noe som betyr at den kan tilpasses værforhold og sesonger, og flyttes ved for eksempel algeoppblomstring slik vi så våren 2019.  En mye omtalt rapport antyder at marin verdiskapning i Norge kan femdobles innen 2050. Dette handler riktignok ikke bare om oppdrett, men for å nå målet må oppdrettsnæringen passere noen hindre. Både lus, rømming, arealer og fôringredienser er utfordringer for fiskevelferd, miljø, klima og næringens omdømme som framtidens havkompetanse må løse.

Innen energisektoren vil et endret energibruk globalt ha konsekvenser for oljenasjonen Norge. DNV GLs Energy Transition Outlook spår at fornybare energikilder vil vokse fram mot 2050, men fortsatt med en betydelig andel olje og gass i energimiksen. Det betyr at vi må vise omstillingsevne for å utnytte vår høye kompetanse på hav og teknologi videre. Mange peker på havvind som det nye norske eksporteventyret, og en industri som kan skape muligheter for små og store bedrifter langs hele kysten. For om lag ti år siden satset Danmark og Storbritannia stort på bunnfast havvind. Nå går det samme toget for flytende havvind, og mange tar til orde for at Norge bør ta en ledende rolle. 

Norge er en stor og tradisjonsrik sjøfartsnasjon, og maritime næringer er viktige. Skipsindustri er en driver for teknologiutvikling og på mange måter limet mellom de øvrige havnæringene, på veien mot framtidens klimavennlige og mer autonome fartøy. Den nevnte havfarmen er et eksempel på hvordan samarbeid mellom havbruk og skipsindustri gir resultater.  

Reiselivet er hardt rammet av koronakrisen, men i sum en raskt voksende næring som i Norge er tett knyttet til havet og kysten. Her skal vi tilby unike opplevelser for stadig flere tilreisende i et internasjonalt marked med hard konkurranse. Turistene er i økende grad klima- og miljøbevisste, og vi må tilpasse oss for å tilby dem det de vil ha.

Ikke minst er havnæringene preget av kompetanse- og teknologioverføring seg imellom, slik at du vil kunne benytte en havrelatert utdanning på mange måter og på ulike steder. Det er heller ikke slik at bare ingeniører og biologer jobber med havet – vi trenger også samfunnsvitere, jurister og økonomer med blått i blikket, for å nevne noen. Det er mange veier til framtidens havjobber.

Vi skal være forsiktige med å gi bastante råd, men en ting kan du ta med deg fram til klokken passerer 23.59 den 15. april: Har du kunnskap om havet, så har du noe viktig å bidra med. Godt valg!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse