Annonse
Vil lokallagene i Troms og det enkelte fylkeslaget i Troms og Finnmark, anbefale at regjeringen legger vekk hele lovforslaget for godt, eller vil de anbefale at lovforslaget vedtas når det skal avgis høringsuttalelse fra fylkestinget i Troms og Finnmark og kommunene i fylket? Det har velgerne krav på å få vite før valget, skriver EDL-leder Jarl Hellesvik.

Velgerne har krav på å få vite

14. september 2018 fremmet Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) «Prop. 116L (2017-2018) Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner)» ovenfor Stortinget.

Dersom lovforslaget som ble fremmet i denne proposisjonen blir vedtatt, innebærer det at staten, fylkeskommunene og kommunene i områdene, fra og med berørte kommuner i Innlandet og til og med Finnmark, får en lovfestet plikt til å konsultere bak lukkede dører med Sametinget og/eller regionale eller lokale representanter for «samiske interesser». Dette vil gjelde for alle saker som kan ansees å berøre «samiske interesser». 

I virkeligheten dreier dette seg ikke om konsultasjoner, men om forhandlinger, for det heter i lovforslaget at formålet med disse konsultasjonsmøtene skal være å oppnå enighet. Når to eller flere parter møtes i den hensikt å forsøke å oppnå enighet, kalles det som kjent, for forhandlinger. Når en er blitt enige i forhandlinger, inngås en avtale. Det er god moral å overholde inngåtte avtaler. 

Det heter også i lovforslaget at dersom bestemmelsene i loven ikke blir overholdt, vil fylkeskommunale og kommunale vedtak kunne bli ugyldiggjort.

Stortinget vedtok den 9.5.19 å sende proposisjonen tilbake til Regjeringen. Representanter for regjeringspartiene og opposisjonen krevde i debattinnlegg, i forkant av avstemmingen i Stortinget, at proposisjonen må sendes ut på allmenn høring, før den blir behandlet av Stortinget.

Dette betyr at det er de nyvalgte representantene fra de ulike partiene, på fylkes- og kommunenivå som vil komme til å ta stilling til hva som skal stå i høringsuttalelsen fra de enkelte kommunene og fylkestingene.

Så spørsmålet er derfor:

Vil lokallagene i Troms og det enkelte fylkeslaget i Troms og Finnmark, anbefale at regjeringen legger vekk hele lovforslaget for godt, eller vil de anbefale at lovforslaget vedtas når det skal avgis høringsuttalelse fra fylkestinget i Troms og Finnmark og kommunene i fylket?

Det har velgerne krav på å få vite før valget.

Spørsmålet er sendt til fylkespartiene i Troms og Finnmark, til en rekke kandidater til fylkestingsvalget og til lokallagene i Troms.

Min oppfordring til velgerne er derfor at de spør kandidatene og partiene om dette på valgkampmøter og utenom valgkampmøter, når de treffer på dem. Det er i god demokratisk ånd at velgerne får vite slikt.

Og til slutt: Sametingets valgmanntall er nå lagt ut i kommunene. Enhver kandidat og velger kan derfor selv se etter om sammensetningen til de innmeldte i Sametingets valgmanntall i sin kommune bærer preg av å være en politisk, sosialt og økonomisk marginalisert gruppe som har behov for eksklusive og lukkede kanaler inn til saksbehandlere og beslutningstakere i kommunen. Dette for å kunne klare seg på lik linje med den øvrige befolkningen i kommunen, eller om dette er en ressursrik gruppe som slettes ikke har behov for en slik eksklusiv, lovfestet rettighet.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse