Annonse
OLJE-NORGE: Med et prisfall på Nordsjø-olje som er dramatisk, kan også arbeidsledigheten i Norge stige dramatisk. Hva tenker regjeringen å gjøre med det?

Velkommen til 40-tallet

I dag, etter at oljeprisen har smakt på 40-tallet, snakker kommentatorene om masseoppsigelser i alle oljerelaterte næringer her til lands.

En sterk stigning i arbeidsledigheten her i landet er ikke noe regjeringen bør sitte passiv og se på.

Bekymringene var store noen uker før jul da prisen på Nordsjø-olje beveget seg nedover og nærmet seg 80 dollar pr. fat. Da het det fra eksperthold at prisen sannsynligvis ville stabilisere seg på et nivå rundt 80 dollar.

I dag kan vi si velkommen til 40-tallet. For tidlig i dag tippet prisen under 50 dollar. Da har oljeprisen snart halvert seg fra nivået i førjulsukene. Det er en utvikling ingen økonomer eller oljeanalytikere har sett komme. Nå sier kommentatorene at fallet i oljeprisen kan bli enda dypere. 

Imidlertid er det ingen uenighet om hva konsekvensene vil bli for norsk økonomi. Vi har mange arbeidsplasser her i landet som er innenfor eller er sterkt relatert til petroleumsnæringen. Allerede for et år siden, mens prisen lå på et svært høyt nivå, var det klart at investeringene i norsk oljebransje ville synke de neste par årene og at dette ville bety omstilling og færre arbeidsplasser.

I dag, etter 40-tallet, snakker kommentatorene om masseoppsigelser i alle oljerelaterte næringer her til lands.

Flere peker også på at dette dramatiske fallet i oljeprisen vil få store konsekvenser i vårt naboland Russland. Der har president Putin i mange år smurt den russiske økonomien med de løpende oljeinntektene. Så mye som 50 prosent av det russiske statsbudsjettet har vært basert på inntjeningen fra en skyhøy oljeproduksjon.  Med det prisfallet vi nå ser, betyr det at statsbudsjettet til Putin går med underskudd. Og russerne har ikke vært like forutseende som Norge og bygget seg tilstrekkelige store fond til å møte den utviklingen de nå opplever.

Det store spørsmålet for norsk økonomi nå, er imidlertid hva Erna Solberg og Siv Jensen akter å gjøre? Til nå har de sittet stille i båten og ikke foretatt seg noe som helst. Finansminister Jensen gikk til og med ut i DN rett før jul og erklærte at det var ingen krise.

Hun kan kalle det hva hun vil, men en sterk stigning i arbeidsledigheten her i landet er ikke noe regjeringen bør sitte passiv og se på. Imidlertid kan det godt være at det er nøyaktig det de vil fortsette med. Klokketroen på at markedet selv skal ordne opp, er jo bibel i den blåblå regjeringen.

Så gjenstår det å se hvordan regjeringens passivitet vil bli mottatt hos velgerne.

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse