Annonse
Et norsk Svinland ville bestå av en sentralmakt i Oslo som overlater kommuner til seg selv som kommersielle aktører – i kamp med andre kommuner om private og statlige etableringer, midler og ressursrettigheter, skriver Daniel Arnrup Øien. (Illustrasjon Colourbox / ND)

Velkommen til Svinland

... hvordan «flytter man makt nærmere der folk bor» ved å avvikle mellomleddet som ligger under stat men over kommune, og som er en buffer for begge? Greit nok at Finnmark fylkeskommune ikke akkurat har glimret med gode avgjørelser de siste årene, men er alternativet – at hver kommune er direkte underlagt staten – et bedre alternativ? 

Svaret på spørsmålet «hvordan administrerer man best et land?» er ikke enkelt, men for å gjøre det litt lettere kan vi si at landet er Norge, som også er en del av Norden, Skandinavia, Europa og dessuten nesten-medlem av EU gjennom sitt EØS-medlemskap, medlem av NATO, medlem av FN og underlagt tilhørende internasjonale avtaler. Vi lever altså ikke i isolasjon, og godt er det. Men det som er en del av alle disse relasjonene og avtalene er at hver region – eller land – kjenner seg selv best, og vet sitt eget beste. 

Dette prinsippet gjelder også innenfor nasjonen Norge. Derfor bør man ha solide grunner til å endre på noe som fungerer. Tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark er et eksempel på dette, uten å ha en forsvarlig grunn. Ideologi og en forestilling om at sentralisering og sammenslåing automatisk betyr «stordriftsfordeler» har drevet denne prosessen uten å ta hensyn til de enorme avstandene og de lokale kulturene og økonomiene sammenslåingen er ment å omfatte. 

Hvis EU hadde hatt tilsvarende resonnement og myndighet som nåværende norske regjering ville de kunne tvunget sammen f. eks. Sverige og Finland til et «Svinland» med begrunnelse i felles østersjøkyst, liknende industrier, eksisterende samarbeid og overlappende språk og kultur. Og det uten å på forhånd avklare hvilke oppgaver og myndigheter som skulle tildeles den nye konstruksjonen. Idéen virker kanskje absurd, men omtrent samme argumenter og føringer er grunnlaget for sammenslåingen av Troms og Finnmark. Hva er det regjeringen egentlig vil frem til?

24. september 2018 sier Frps Kari Kjønaas Kjos til Dagsavisen: «Frps primærstandpunkt om å fjerne fylkeskommunen står fast. At vi nå går fra 19 til 11 regioner, anser vi som et steg i riktig retning. Hensikten er å flytte makt nærmere der folk bor»

Samtidig sier regjeringen at regionreformen er ment til å styrke fylkeskommunene og regionene

Hvorfor styrke fylkeskommunene hvis målet er å avvikle dem? 

Og hvordan «flytter man makt nærmere der folk bor» ved å avvikle mellomleddet som ligger under stat men over kommune, og som er en buffer for begge? Greit nok at Finnmark fylkeskommune ikke akkurat har glimret med gode avgjørelser de siste årene, men er alternativet – at hver kommune er direkte underlagt staten – et bedre alternativ? 

Hvor langt unna ligger ikke makten da, spesielt når man bor lengst i nord?

Et norsk Svinland ville bestå av en sentralmakt i Oslo som overlater kommuner til seg selv i sine forhandlinger med både stat og privat uten ryggdekning. Uten fylkesbegrepet som kan samle kommuner rundt felles regionale interesser vil en slik ordning sørge for at kommuner reduseres til kommersielle aktører i kamp med andre kommuner om private og statlige etableringer, ressursrettigheter og midler.

En stemme for SV er en klar stemme imot tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark - og imot et Svinland. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse