VOKSENDE FARER: Med færre jordmødre per «pasient», færre liggedøgn på barselhotellet, stadig mer overdreven medisinering i fødsel og økende antall keisersnitt, er forsøkene som bedrives på mødre og våre kommende generasjoner et sjansespill. Foto: Scanpix

Velkommen til verden! Adjø!

Svangerskap-, fødsels- og barselomsorgen i Norge snurpes inn og strammes til i tråd med de økende antall keisersnittmagene som sys sammen etter endt operasjon.

Pakk inn magefettet, begynn dine knipeøvelser og la poden tygge videre på det som en gang var dine bryster, for nå skal du hjem!

Kroppen verker, tårene triller, brystvortene blør, og gommene til den lille elskelige bylten du nettopp har latt passere mellom beina dine, et sted du aldri trodde var mulig, tenker du at må stamme fra et mer kraftfullt dyr enn et spinkelt spedbarn.

Du har blitt mor. Gratulerer!

Men pakk inn magefettet, begynn dine knipeøvelser og la poden tygge videre på det som en gang var dine bryster, for nå skal du hjem!

Trenden for norske gravide kvinner er krystallklar og selvsagt moderne: Du skal føde kjapt og innenfor grafene på et skjema, mestre ammingen ved første sug og bli en overskuddsmor som tar til tredemøllen i stedet for barseltårene. Og det raskere enn du får sagt «brystbetennelser» og «anal ruptur».

Er du fødende i Tromsø skal du nå også klare deg uten profesjonell hjelp fra jordmødre i månedene med voksende mage og verkende rygg.

Universitetssykehuset i Nord-Norge sier opp en avtale som ble reforhandlet så seint som i fjor, og videreført for et halvt år siden, med Tromsø kommune om å tilby svangerskapskontroller til gravide. Dette er en nedjustering av et tilbud som føyer seg inn i rekken av innskrenkende svangerskap-, fødsels- og barselomsorg for norske kvinner.

Overjordmor Gunnel Axelsson ved UNN uttalte til Nordlys i fjor at svangerskapskontrollene som kjøpes av Tromsø kommune er det aller beste for alle fødende. Derfor kjempet de også hardt for å beholde tilbudet da byrådet i kommunen ønsket å sende tjenesten ut på anbud. Nettopp fordi UNN var så villige til å beholde samarbeidet som utgjør en faglig verdi og sparer dobbeltarbeid, klarte kommunen å prute på prisen som tjenesten kostet, fra 1,8 millioner til 1,4 millioner.

Nå har sykehusledelsen ved UNN vært ute og lett med lykter etter budsjettposter å saldere. Dette handler om økonomi, men UNN-ledelsen prøver å vise til nye nasjonale retningslinjer for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen som begrunnelse. Kommunen har ansvaret for å gi et tilbud i svangerskapet, men det er i UNNs sterke interesse at kvinner og barn blir faglig ivaretatt allerede før de kommer til sykehuset for å føde. Det er en helhet i denne omsorgen som UNN umulig kan overse.

De nye nasjonale retningslinjer åpner opp for at mor og barn, hvis de er definert som friske, skal få skrives ut fra pasienthotellet etter bare 48 timer, slik også UNN nå praktiserer. Veilederen sier at hvert enkelt tilfelle skal vurderes, men det er ikke å legge under en fødekrakk at nesten hver eneste kvinne og barn nå blir sendt hjem etter 48 timer.

Da jeg ble født lå moren min ei hel uke på Kvinneklinikken i Tromsø sammen med meg. Ideen var at mor skulle få komme til hektene og ammingen skulle fungere før mor og barn ble sendt hjem.

Helsetilsynet har kommet med skarp kritikk mot det tomrommet i kyndig hjelp som oppstår når mor og barn blir sendt hjem tidlig. UNN skal nå sette i gang et prøveprosjekt der kvinner som har dratt hjem tidlig skal få tettere oppfølging – i hjemmet. Men et prøveprosjekt kan ikke demme opp for et tilbud som burde være helstøpt og fullstendig.

Med færre jordmødre per «pasient», færre liggedøgn på barselhotellet, stadig mer overdreven medisinering i fødsel og økende antall keisersnitt, er forsøkene som bedrives på mødre og våre kommende generasjoner et sjansespill.

Budskapet er at som vordene mor bør du med størst mulig fortjenestemargin effektuere ditt barn til denne verden og deretter klare deg selv.

Ifølge fødselslege Gro Nylander er norsk barselomsorg nesten for et u-land å regne. Dette har konsekvenser langt utover den enkelte mor og det enkelte barn. Tilrettelegging for problemfrie fødsler og barselomsorg henger tett knyttet sammen til vår nasjonale økonomi. Morgenbladet skriver denne uken at beregninger viser at bare i Australia ville staten spart 32 millioner dollar i spesialundervisning dersom 20 prosent flere spedbarn fikk brystmelk. Mors opplevelser av fødselen er avgjørende for om hun utvikler posttraumatisk stress. Og dårlig oppfølging på sykehus eller fra helsestasjonen gjør at mor får trøbbel med både amming og selvfølelsen.

I Norge slår vi oss gjerne på brystet for å fortelle hvor flinke vi er til å tilrettelegge for amming. Når til og med Kvinneklinikken ved Haukeland universitetssykehus mister sin status som «mor- og barn-vennlig» fordi de bruker for mye morsmelkerstatning, er det et sterkt faresignal om en helsetjeneste som går i feil retning.

På et hvilket som helst annet politisk tema ville de som blir rammet av slike kraftige innsparinger reagert. Hvorfor reiser ikke fødende kvinner seg, med alle de mødre, søstre, svigerinner som har født, fedre som er involvert og bestefedre som vet, mot denne trenden?

Svaret er kanskje at effektivisering og modernisering farger alle andre områder i livene våre. Også den nybakte moren som er opptatt av å mestre morsrollen, komme seg i form og være klar for jobb igjen så fort som mulig.

Men vi bør for alles del kreve anstendighet, ro og faglig forankrede tilbud for de få som fortsatt prøver å bidra til en befolkningsvekst i landet vårt.

Eller skal vi helst føde våre barn med litt egenstudert yogametodikk i et skogholt? Etter dagens samlebåndsmetodikk i norsk fødsels- og barselomsorg så kan det kanskje være å foretrekke.

Men da er man ikke moderne, for det var sånn de gjorde det før i tida.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse