Annonse
Vi har trent i 20 år på å ta mot godt betalende utlendinger som vil oppleve mørketid og nordlys. Nå skal vi bruke kompetansen denne sommeren og høsten på å tilby reiselystne nordmenn opplevelser som ingen andre europeiske byer kan konkurrere med, skriver Roger Ingebrigtsen. (Foto: Yngve Olsen)

Slik kan vi tilby reiselystne nordmenn en byferie ingen kan konkurrere med

Jeg ønsker meg en sjømatnæring som selger sine varer ute på torget. Og bønder i byen hver dag med alt de har å tilby.

I år er det ikke Barcelona, London eller Roma som gjelder. I år er det Tromsø. La oss invitere Norge på storbyferie til byen alle har hørt om, men altfor mange aldri har besøkt.

Med global koronakrise er det allerede et faktum at hele 2020 blir annerledes. For reiselivsnæringen. For oss alle. Vinnerne er de som ser muligheter i krisen.

Tromsø skal være en slik by. En by som, selv når det er på det mørkeste, leter etter løsninger. Tromsø kan bli et lite Barcelona lengst nord i verden. En liten storby med noe ingen andre i verden kan tilby. Urbanitet kombinert med sterke naturopplevelser.

Vi kan øve oss på nordmenn i 2020. Vi kan være topptrente på å skape by- og naturopplevelser allerede i 2021. Da er vi klare for verden. Samtidig kan vi utvikle det som nå er lavsesonger.

Vi har nesten alt som skal til. Vi har trent i 20 år på å ta mot godt betalende utlendinger som vil oppleve mørketid og nordlys. Nå skal vi bruke kompetansen på å gjøre det samme gjennom den lyse sommeren og den vakre høsten. Da kan vi tilby reiselystne nordmenn en by-ferie i kombinasjon med naturopplevelser nært byen, opplevelser som ingen andre europeiske byer kan konkurrere med.

Vi må starte med å ta med oss det mest positive koronakrisen har gitt oss: Gjenopplivningen av dugnadsånden. La oss alle være med på en dugnad for byen vår og for arbeidsplassene våre.

La oss starte med å posisjonere oss. Ta eierskap til byferie-begrepet. 5.292.311 nordmenn bor ikke i Tromsø. Om fem prosent av Norges befolkning velger seg langhelg eller full ferie i Tromsø i 2020 har vi vunnet den første delseieren. Selvsagt må alt vi gjør skje innenfor rammen av trygg og anbefalte korona-adferd.

Etter posisjoneringsjobben er gjort (de neste ukene) må resten av den store mosaikken på plass: Sy sammen opplevelsespakker og lage annonsekampanjer. Mobilisere alle deler av verdikjeden og tjenesteproduksjonen. Servere muligheter som allerede nå gjør at folk i Bømlo, Arendal, Bryne og Oslo velger #storbytromso i 2020.

Byen skal selvsagt skinne. Rent og ryddig. Hoteller og restauranter må skape den samme servicekulturen de år etter år har skapt på vinteren. Og litt til. Mange vil velge bil-og bobilferie i år. Vi er heldige som har Tromsø Camping som har økt kvaliteten på sitt anlegg de senere årene. Kanskje behøver vi ytterligere tilrettelegging for de som får litt flyskrekk med korona og vil velge bil? Hva med veikroene inn mot Tromsø? Kan du sette opp fantastiske lokale menyer?

Jeg ønsker meg et Hålogaland Teater som setter opp byvandringer og -fortellinger. For grupper på 30 personer. For 500 kroner billetten. Inkludert drikke fra Mack. Kan vi hente fram det gamle Tromsø Byspill, med den fabelaktige teksten skrevet av Ragnar Olsen?

Jeg ønsker meg et Arktisk Filharmoni som daglig spiller småkonserter i Rådhuset og utenfor Rådhuset når været tillater det. Og et par ganger spiller Vivaldis “de fire årstider” midt i den lyseste sommernatten.

Jeg ønsker meg et Nordnorsk Kunstmuseum som viser fram kunst ute i byrommet og som åpner veggene sine for byens egne kunstnere som skal selge i det vanskelige året 2020.

Jeg ønsker meg arkitekter som tar med grupper og forteller hvor byen ser ut slik den ser ut og hva som fikk våre foreldre til å bygge et så usammenhengende, men sjarmerende byrom etter bybrannen i 1968. Vi har flinke by-guider og så har vi den nylig pensjonerte kulturminnekonsulenten Erling Steenstrup som vi kan hente inn til å gjennomføre sine fantastiske byvandringer. 

Jeg ønsker meg en sjømatnæring som selger sine varer ute på torget. Og bønder i byen hver dag med alt de har å tilby.

Jeg ønsker meg reiseguider som setter opp turer til Varden, til Bukta, til campen i Breivika, til Tromsdalstinden og Rekvika.

Jeg ønsker meg intimkonserter med Violet Road på Amtmannens.

Jeg ønsker meg foredrag av Ørjan Olsvik på Skarven.

Jeg ønsker meg duodji, jeg ønsker meg joik og jeg ønsker meg reinkjøtt servert på byens nye tak, Prostneset.

Jeg ønsker meg isbade-camp for de tøffeste ungene i Telegrafbukta.

Jeg ønsker meg Troms Turlag som setter opp turer til Snarby, til Ringvassøy og Håkøybotn.

Jeg ønsker meg korsang, jeg ønsker meg trommer, jeg ønsker meg trekkspill, jeg ønsker meg alt som kan skapes for grupper på mindre enn 30 personer. Eller flere om koronaen tillater det.

Jeg ønsker meg nabokommuner som inviterer de besøkende til unike tilleggsopplevelser.

Slik kan byen vår bygge framtiden gjennom 2020.

Våre gjester skal reise herfra med noe de har med seg resten av livet. Møtet med verdens minste storby skal feste seg i hjertet. For alltid.

Vi skal ikke sitte og lure på hvordan verden vi skal våkne opp til når dette er over. Morgendagens verden må vi skape selv. Også i Tromsø.

Heia TIL. Heia Tromsø. Heia dugnaden.

PS!

Det er utvist mye godt lederskap i de seks første ukene inn i krisen. Nå trenger vi lederskap som tar oss ut av krisen. Jeg melder meg frivillig til å være med på laget.

  • Roger Ingebrigtsen er en av de faste spaltistene i Nordlys / Nordnorsk debatt. Han jobber for First House med kommunikasjon og myndighetskontakt. Tidligere politiker og journalist, blant annet VG og Nordlys. Bor i Tromsø.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse