Annonse
Fra debatten i NRKs Dagsnytt 18 som Odd Handegård kommenterer i dette innlegget. Fra venstre: SVs stortingsrepresentant Kirsti Bergstø, Frps stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter og sametingsråd Inger Eline Eriksen Fjellgren (Árja). Foto: Skjermdump fra NRK

Vellykket integrasjon av samene

Det har vært mye syting og klaging i samedebatten, delvis berettiget. Men samenes situasjon har historisk sett ikke vært prinsipielt forskjellig fra hva mange befolkningsgrupper har opplevd andre steder i landet, i relasjon til sentrale og lokale “overklasser”. En sannhetskommisjon bare for Finnmark vil derfor være skivebom.

Kanskje vi burde opprette en Sannhetskommisjon for bygdene på Vestlandet eller en kommisjon for ”norske skoletapere”?

Jeg har lenge sett på Kirsti Bergstø som et av håpene for at SV kanskje kunne overleve som et anstendig parti etter at vindmøllefantastene Kari Kaski og Heikki Holmås hadde overtatt partiapparatet i SV. Hennes opptreden i forrige uke i Dagsnytt 18 var derfor en enorm skuffelse. Der raste hun mot alle i norsk skoleverk som gjennom århundreder skal ha begått urett mot norske samer. Konklusjonene var allerede trukket. Hun hadde med seg sametingsråd Inger Eline Eriksen Fjellgren, som ikke var stort bedre, og en Frp-politiker som skulle komme med nyansene og motforestillingene mot den ”sannhetskommisjonen” Bergstø og Fylkesnes har foreslått i Stortinget.

Det er ganske ufattelig at NRK kunne sette sammen ei slik debattgruppe, når ledende samiske og kvenske politikere og skolefolk har ytret forstandige vurderinger om hvordan historieskrivingen om samene burde gjennomføres – det gjelder ikke minst Einar Niemi, Kjell Ballari og Ole Henrik Magga m.fl. Det hjelper ikke at Bergstø og Fylkesnes i en artikkel den 26. mai (Nordlys) prøvde å dempe litt av oppstyret i Dagsnytt 18.

Ingen tviler i dag på at fornorskingsprosessen kanskje kunne ha vært gjennomført litt annerledes, men internatene kunne ikke vært unngått, og en viss disiplin når det gjaldt bruk av norsk tale på skolen heller ikke. Jeg kjente en gang en kar som var et år i Frankrike for å lære seg fransk, men han omgikk nesten bare nordmenn og svensker, og noen musikere som snakket mest engelsk. Han lærte å lese fransk, men talemålet gikk det verre med. Altså: Litt ”tvang” måtte nok til også i Finnmark – og det kan de mange samer som i dag har hatt vellykte karrierer i det norske samfunnet, prise seg lykkelig over. Jeg tør ikke tenke på hvilket sosialt og økonomisk kaos man hadde hatt i indre Finnmark i dag om samene ikke hadde lært seg (også) norsk.

Debatten om ”sannhetskommisjonen” har også ei side som i liten grad trekkes fram. Internater og opplæring på et ”fremmed” språk, har også vært utbredt i andre deler av Norge, f.eks. på Vestlandet. Selv om Ivar Aasen hadde lagt fram sine ideer midt på 1800-tallet, måtte mange unger på bygdene vestpå lære seg ”dansk” til langt ut på 1900-tallet. Og jeg vet at mange elever opplevde lærere som ikke var nådige om leksene (og salmeversene) ikke satt som de skulle. Så seint som etter krigen så jeg faktisk selv slike tildragelser der enkelte lærere kunne utsette mindre flinke elever for virkelig ondsinnet mobbing. Kanskje vi burde opprette en Sannhetskommisjon for bygdene på Vestlandet eller en kommisjon for ”norske skoletapere”?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse