En flokk med rein på finnmarksvidda utenfor Kautokeino. Foto: Lise Åserud, NTB Scanpix

Venneløs på vidda

Reinkjøttet er en samisk og nordnorsk skatt. Hvorfor ikke utnytte den bedre?

Hvorfor er det så få nordnorske politikere som vil noe med reindrift.
Hvor er de nordnorske politikerne som vil slå et slag for reindrifta?
 
Under bryllupet vårt i sommer serverte vi reinkjøtt. Vi ville gi gjestene det beste vi har: Naturlig, sunn og kortreist mat. Men ikke bare det. Vi ville også dele av vår kulturarv. Fra vidde til bord går det et bånd som har fulgt oss samer gjennom generasjoner. Vi kaller det «Vår tradisjon, vår kulturbærer, våre liv, vår levevei, vår rein».
 
I dag gir reinen livsgrunnlag og arbeid for nærmere 3000 mennesker. Det er et blodslit med og mot naturkreftene. Hvert år spiser nordmenn 1600 tonn av viddas spesialiteter, ifølge Markedsutvalget for reinkjøtt. Hovedsakelig som reinskav, steik eller biff. Noe blir også småkjøtt og snacks. Og det er all grunn til å spise mer:
 
Reinsdyrkjøtt er sunnere enn kjøtt fra storfe og gris. Det er ikke bare på grunn av det lave, sunne fettinnholdet. Reinsdyrkjøtt har også et langt høyere innhold av vitaminer og mineraler. I tillegg har kjøttet like mye omega 3 som torsk og er like magert som kylling, ifølge UiT Norges arktiske universitet.
 
Kort sagt: Reinkjøtt er kultur, levebrød og helse i ett produkt. Det serveres til hverdags og fest – fra Kongens slott til Mollisjok.
 
I dag har Nord-Norge særlig to primærnæringer som er spesielle for oss; fiskeri og reindrift. Førstnevnte kjennetegnes på politikk for økt verdiskaping. Sistnevnte preges av nedskalering.
 
Hvorfor er det så få nordnorske politikere som vil noe med reindrift? Ikke én eneste gang har jeg hørt noen gå til stortingsvalg med å slå et slag for næringa. Hvor er du som ikke bare vil ha reinsdyr på postkort? Du som ser at reindrift krever politikk for økonomisk, økologisk og kulturell bærekraft. Du som vil at reindrifta skal prestere. Du som anerkjenner at reindrift har vært, og fortsatt skal være, en del av Norge. Du som vil at det skal være trygt å bo og godt å leve som reineier.
 
Også det samiske samfunn må spørre seg hva vi vil med reindrifta vår – slik at vi bevarer våre tradisjoner, men også utvikler våre produkter. Hvordan kan vi øke vår verdiskaping? Den mest innovative produktutviklingen ser jeg på restauranter i byen. Stemmer det? Kan vi ta mer eierskap selv?
 
Sjøl digger jeg å lese om sånne som Lerøy. De har gjort Aurora Salmon til et begrep. Sånn eksporterer de “smaken av nordlyset”. En laks blir mer enn en laks, og lønnsomheten øker. Hvordan kan vi gjøre en rein til mer enn ett et reinsdyr? Hva er smaken av lavet, urtene og lyngen den har beitet på? Jeg håper vi er ambisiøse. Det gjelder også våre folkevalgte.
 
I et dikt beskrev multikunstneren Nils Aslak Valkeapää reinsdyr i bevegelse som viddas ballett. Det er et vakkert bilde, men en dans svinger best når man er to.
 
Hvor er du nordnorske politiker som vil danse med? 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse