Annonse
JORDSKJELVET: Redde mennesker i Nepals hovedstad , Kathmandu, som har flyktet ut mens de venter på nye skjelv. Foto: REUTERS/Navesh Chitrakar

Verden er alles ansvar

Klimaet, lufta vi puster i og havene som omkranser kontinentene, deler vi med alle andre individer på planeten. Slik blir hele verden vårt felles ansvar.

Vi kan ikke stenge verden ute. Den globale landsbyen er for lengst en realitet.

Verden krymper dag for dag. Selv de fjerneste delene av kloden rykker stadig nærmere. Kontinenter, land og folk blir stadig tettere sammenbundet. Det som skjer på den andre siden av jorda påvirker oss og angår oss.

Vi har blitt bundet sammen av en kommunikasjonsrevolusjon som ikke står tilbake for den industrielle revolusjon på noe vis, når det gjelder hvilke gjennomgripende endringer den skaper. Den har omskapt alle samfunn og livet på planeten, og den vil fortsette å forandre hvordan vi lever og tenker.

Allerede i nær fremtid kan samfunnsutviklingen skje på måter som vi i dag ikke kan forestille oss.

I Nordlys mandag i denne uken er seks hele avissider viet til jordskjelvet i Nepal. Det forteller en historie om en krympet klode, om at det som skjer der påvirker oss her, og derfor er viktig og relevant for oss å skrive om.

Vi har sett det tydelig, bare det siste året, gjennom krigen i Syria og Irak, gjennom flyktningkatastrofen i Middelhavet.

Det som utspiller seg på et krigsteater i Midtøsten, får øyeblikkelig konsekvenser for oss i Europas nordlige ytterkant. Når Middelhavet blir skueplass for en samfunnskatastrofe med røtter i Afrika, så har det betydning for oss i Norge, ikke bare emosjonelt, men også praktisk og konkret. Når Russland bruker militærmakt på Krim, forplanter sjokkbølgene seg raskt til Svalbard.

Vi kan ikke stenge verden ute. Den globale landsbyen er for lengst en realitet. Vi får gjennom massemedia og internett mer og mer kunnskap om hva som skjer rundt på hele planeten, bare minutter etter at det har skjedd.

Og vi erkjenner etter hvert, ofte litt motstrebende, at fordi det angår oss, betyr det også at vi må ta globalt ansvar. En holdning som sier at vi får passe vår egen tarv, feie for egen dør, og la andre ta ansvaret for sitt, er ikke noe annet enn en strutselogikk.

Aller tydeligst kommer dette til syne når det gjelder klimautfordringene. Klimaet, lufta vi puster i og havene som omkranser kontinentene, deler vi med alle andre individer på planeten. Slik blir hele verden vårt felles ansvar.

Vi kan ikke la være å bry oss. Vi kan ikke stikke hodet i sanden. I dag kan alle se og forstå at det ikke lar seg gjøre. Da burde alle også være med å ta ansvaret.

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse