Annonse
Det at Nord-Norge får veksten skjer kun dersom vi som landsdel posisjonerer oss smart med tanke på den utviklingen som kommer. Plattform: Illustrasjonsfoto: Ocean rigg

Verden trenger nordnorsk olje og gass

Vi skal ikke bore i nord kun for Nord-Norges egen del.

Enkelte tar til orde for at vi må lage helt spesielle ordninger for forvaltningen av oljen her nord. Det er jeg uenig i.

Petroleumsaktiviteten i nord, særlig i Barentshavet, er et faktum. Det skjer i dag, og aktiviteten beveger seg stadig nordover.  Politikkens oppgave er nå å etablere rammebetingelser som gjør at dette fordeles og utvikles i takt med, og på lag med, den landsdelen som ligger nærmest ressursene, og som samtidig er i tråd med de nasjonale interesser. Det lokale og det nasjonale må være i takt, men utviklingen må være basert på de regionale fortrinnene Nord-Norge har.  

Enkelte tar til orde for at vi må lage helt spesielle ordninger for forvaltningen av oljen her nord. Det er jeg uenig i. Vi trenger ikke særlige tiltak. Det som trengs er å få på plass en forståelse av at petroleumsaktivitet i nord ikke er et tiltak for nord alene, det er et tiltak for hele landet. Norge og resten av verden trenger energien fra nord like mye som Nord-Norge gjør det.

De aktivitetene som skapes i nord skapes fordi det leveres tjenester og kompetanse i landsdelen. Ikke fordi det skal etableres særordninger for «nord».  Landsdelens nærhet og tilgjengelighet, kombinert med store avstander gjør at alt ligger til rette for å bygge ut kompetansen i landsdelen rettet mot de behov petroleumsnæringen har. Nøkkelordet er infrastruktur, både hard og myk. 

Klimaendringene krever omlegging av vår energiforsyning. Det å gå fra kullfyring til økt bruk av gass får nå stor tilslutning, blant annet av Cicero, senter for klimaforskning og FNs klimapanel. Utviklingen av Nordområdene er på den måten en del av løsningen på klimaproblemene, ikke en del av utfordringen. Gass må erstatte kull frem til fornybarsamfunnet er en realitet.

Daværende utenriksminister klarte i 2010 å løse en av de store knutene i nordområdene: avklaringen av delelinjen i Nord. Dette er nå klart, noe som betyr at ett vesentlig moment for å utvikle Barentshavet er på plass. En utvikling av området kan nå finne sted med sikkerhet for at grenser ikke vil skape usikkerhet om investeringer og den reduserer risikoen for at uforutsette situasjoner oppstår. I tillegg til dette gjør dagens utvikling i Europa at forsyningssikkerhet og forutsigbarhet er flyttet høyere opp på den politiske dagsorden.

Summen av dette er at det internasjonale samfunnet ser at Barentshavets energiressurser gir en forsyningssikkerhet som, for eksempel, kan være kapital i forhandlinger med andre stater omkring andre uløste problemer i området.

Når utviklingen av petroleumsindustrien skjer i nord, må det skje på en annen måte enn det som har skjedd tidligere. Det hevdes at det ikke er forskjell på å drive petroleumsaktivitet i nord og det å drive i sør. Dersom arktiske stormer, -40 grader, og drivis, på samme tid, er vanlig i sør stemmer dette.

Det er vel de færreste som mener det å drive petroleumsaktiviteter i sør og nord er det samme. Samtidig skaper disse utfordringene nye muligheter for kompetanse og næringsaktivitet. Vi ser med glede at universitetet er i ferd med å utvikle sine fagmiljøer slik at man bidrar inn i utviklingen av regionen, også på dette området. Alternativet ville vært at det kun ville vært kompetanse fra andre som hadde kommet opp for å utvikle vår landsdel. Dette er et perspektiv som synes utelatt når det hevdes at Norges arktiske universitet ikke bør bidra til produksjon av fossilt brennstoff. 

Norges arktiske universitet, UiT, bør spille opp de fagmiljøene som kan bidra inn mot de utfordringene som skapes av å ha petroleumsaktivitet i Barentshavet. Særlig gjelder dette byggeteknikk, sikkerhet og beredskap, overvåkning og operative utfordringer av de krevende værmessige forhold her nord. 

Når vi som politikere diskuterer næringseffekter av utvikling er det ofte med henblikk på å påføre kostnader fra politikken mot næringer for å ivareta andre hensyn, ofte kalles dette distriktspolitikk med dertilhørende snevre søkelys på lokale arbeidsplasser.  Slik jeg ser risset av petroleumssatsingen i nord tror jeg det vil bli annerledes.

Det sentrale spørsmålet om ilandføring av olje eller ikke, og gassledning, bør avgjøres av spørsmål om økonomisk lønnsomhet, forutsigbarhet og sikkerhet. Forskjellen mellom å drive denne aktiviteten i Barentshavet og i norskehavet er, blant annet, at de klimatiske forholdene skaper stor usikkerhet om det å bruke skip i området vinterstid gir tilstrekkelig forutsigbarhet for leveranser. De økonomiske tap ved forsinkelser og utelatte leveranser kan være så store at ilandføring raskt kan vise seg å være mest lønnsomt – og ikke distriktspolitikk som mange hevder. 

Petroleumsalderen i nord vil skape mange arbeidsplasser og vekst i landsdelen. Men for å få det til er det sentralt at næringslivet mobiliserer og klargjør seg for den tiden som kommer. Samtidig som vi som politikere må hamre på plass at Nord-Norges entre inn i petroleumsalderen ikke er for å hjelpe Nord-Norge spesielt. Det er fordi Norge og verden trenger energi.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse