Annonse
Gassanlegget på Melkøya utenfor Hammerfest. Foto: Allan Klo

Verden trenger norsk energi

For å nå FNs bærekraftsmål trenger verden mye og mer bærekraftig energi, og norsk olje og gass må gjøre sin del av jobben.

Ulike analyser for fremtidig energietterspørsel viser derfor at det vil være behov for betydelige mengder olje og gass i lang tid fremover også når verden lykkes med klimapolitikken.

FNs generalforsamling ble i fjor enig om 17 bærekraftsmål. Det første målet er å utrydde alle former for fattigdom i hele verden. Det skal skje samtidig som verdens befolkning forventes å øke fra 7 milliarder i dag til 9 milliarder i 2050. Både fattigdomsbekjempelse og befolkningsvekst vil øke det fremtidig behovet for energi. Energien må imidlertid produseres og forbrukes med langt lavere klimagassutslipp enn i dag for å bremse opp og stoppe global oppvarming. Et annet av FNs bærekraftsmål er derfor at alle skal ha tilgang til ren og pålitelig energi, til en overkommelig pris. 

Produksjon og forbruk av olje og gass fører til betydelige klimagassutslipp. Men næringen er også en del av løsningen, både for å redusere utslipp og for å sikre at de øvrige bærekraftsmålene innfris. Olje og gass har svært stor betydning som energikilder, og benyttes i tillegg som råvarer til produksjon av plast, asfalt, gjødsel, metanol, hydrogen og en rekke andre produkter. Kostnaden er relativt lav og for mange anvendelser kreves det lite ny infrastruktur for å ta i bruk produktene. Ulike analyser for fremtidig energietterspørsel viser derfor at det vil være behov for betydelige mengder olje og gass i lang tid fremover også når verden lykkes med klimapolitikken. Norsk sokkel er verdensledende når det gjelder å ha lave CO2-utslipp per produsert fat og dette skal bli enda bedre. Da er det en feilslutning å foreslå nedbygging av norsk olje- og gassnæring. 

Fremveksten av fornybar sol- og vindkraft til strømproduksjon har vokst sterkt i de senere år. Det er en positiv utvikling, men strøm utgjør kun under 20% av verdens totale energikonsum (kilde IEA). I tillegg trenger elektriske systemer tilstrekkelig produksjon hver eneste time, også når vinden ikke blåser og solen ikke skinner. Et vindkraftverk produserer typisk kun strøm 10-30 prosent av tiden.

Norsk olje og gass stiller seg bak klimamålene som det ble enighet om i Paris. Alle våre planer bygger derfor på prognoser for fremtidig energietterspørsel hvor klimamålene blir innfridd. Statoil utarbeider årlig sine «Energy Perspectives». I sitt «Renewal»-scenario (fremtidsbilde) har de svært optimistiske antakelser for fremvekst av fornybar energi. I dette fremtidsbildet forutsetter Statoil at energiproduksjonen fra sol og vind i 2040 17-dobles fra dagens nivå og at 9 av 10 nye personbiler har elektrisk drift. Dette fremtidsbildet viser at etterspørselen etter olje og gass vil være noe lavere i 2040 enn i dag, men at olje og gass fremdeles vil stå for over 40% av verdens totale energibehov. For å møte den forventede fremtidige etterspørselen må investeringer i ny olje- og gassproduksjon levere det dobbelte av energimengden som leveres av ny vind- og solenergi, selv ved den nevnte 17-doblingen av slik produksjon i perioden. Det samme bildet ser vi i andre tilsvarende analyser, hvor det internasjonale energibyråets togradersscenario er det mest velkjente. Spørsmålet er ikke om verden trenger olje og gass. Spørsmålet er om inntektene fra salg av olje og gass skal brukes til å bygge skoler og sykehus i Norge eller om vi skal gi bort disse mulighetene til andre land med høyere kostnader og utslipp.

Miljø og verdiskapning er de to hovedpilarene i strategien for Norsk olje og gass. Næringen har nylig lansert et veikart for norsk sokkel som angir svært ambisiøse ambisjoner for produksjon, utvinningsgrad og ikke minst reduksjon av klimagassutslipp frem mot 2030 og 2050. Samlet sett utgjør bransjens ambisjoner for unngåtte CO2-utslipp innen 2030 3,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter årlig. Det tilsvarer 70-80% av utslipp fra alle personbiler i Norge. Veikartet er også tydelig på at Norges lederposisjonen innen klimavennlig produksjon skal styrkes ytterligere frem mot 2050.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse