I vårnettene pleier småmåser å samle seg på jordene ned mot sjøen. De siste hundre metrene før Tromsøsvingen på E8 er det ei bratt skjæring. Derfra kaster måsene seg ut og ned mot vegen når de flyr ut på fjorden eller i fluktreaksjon. Om morgenen 22. mai, verdens naturmangfolddag, ligger det tre påkjørte måser på en 200 meter lang strekning. Visste du at småmåsen (fiskemåke på bokmål) er en trua art? Foto: Ragnhild Sandøy

Verdens naturmangfold og massakren i fjæra

Brødtekstbilder: 
Revunge påkjørt og forlatt ved Tromsøsvingen, 8.7.2011 kl. 7.45. Foto: Ragnhild Sandøy
Det er en glede å få følge livet og leken til oterfamiliene, men de lever farlig. Stadig finner vi påkjørte otre. En vakker oter, påkjørt og forlatt en lørdag morgen i februar. 67 cm lang, 112 cm fra snute til halespiss og 8,5 kg. sør for Solstrand, der Slipelva løper ut i sundet via et rør under E8. Det var ferske spor i elvefaret. Oteren har vært totalfreda i Norge siden 1982, har status som Hensynskrevende og er oppført på liste I i CITES og på Bern-konvensjonens liste II. Foto: Ragnhild Sandøy
Kart over vegstrekninger i regionen som er bygd innenfor 50 meter fra flomålet. Unikt i norsk sammenheng
Hensynet til landskap og dyreliv langs kysten er dårlig varetatt i plansystem og forvaltning, og altfor mange dyr blir drept i trafikken. Dette er unødvendig og uakseptabelt i et sivilisert samfunn, som tilsynelatende ønsker å opptre miljøvennlig.

Onsdag 22. mai var det verdens naturmangfolddag. Jeg kjørte på en småmåse natt til 22. mai på E8. Jeg hadde ingen mulighet til å unngå det. Derfor vil jeg i dag skrive om veg og vegtrafikk og naturmangfoldhensyn.

Det har vært mye fokus på 400-grensa (CO2-innhold i atmosfæren), og at den er brutt. Det har vært lite fokus på at mellom en halv og én million arter står i fare for å bli utrydda, slik Det internasjonale naturpanelet (IPBES) meldte i rapporten de la fram nettopp. Rapport etter rapport viser at måten vi organiserer verden på ikke er bærekraftig. Tvert imot, den er ødeleggende.  Aldri har mennesker i vår del av verden hatt det bedre enn nå. Vi lever i en ekstrem velstand, mens dyr og fugl blir jaga fra skanse til skanse.

Dette gjelder ikke oss, sier du. Tapet av arter og habitater handler om korallrev og regnskog på andre siden av kloden. Og vi har jo både naturmangfoldloven og dyrevelferdloven som sier at dyr skal behandes godt, og ikke utsettes for unødig stress, lidelser eller skade. Og ikke bare dyrene, men dets reir, bo og hi er beskytta. Men hvordan fungerer dette i praksis?  Hvordan skal vi ta bedre vare på naturmangfoldet? I dagliglivet? I Tromsø? I Nordkjosbotn. På Hansnes? Det kan vi gjøre på mange måter.

Fuglene er en god indikator på endringer i naturen. La oss se på hvordan vi behandler fuglene.

På kysten er vi vokst opp med stormåse, småmåse, svartbak, tjeld, alker og ærfugl. De er en del av livet vårt. Det er mai, vår, og naturen våkner til liv. I strandsonen er det et yrende liv med fugl som yngler og søker føde, slik de alltid har gjort. Vi gleder oss over fuglene som er kommet tilbake og ligger på reir; tjelden på nausttaket, småmåseparet på dukkestutaket og stokkanda inne i hekken. På samme plass, år etter år. Og vi kan følge med ungene som klekkes og som klarer å overleve en farlig oppvekst med kråke, sjur og ørn, og ikke minst - biler. Ja, strandsonen, eller fjæra, som vi sier her hos oss, er den viktigste habitatet vi har, og som mange fugler og dyr er avhengige av.

I vår region har det har vært vanlig å bygge veger, også sterkt trafikkerte veger, i fjæra. Milevis med viktige viltbiotoper langs fjordene er gjort om til vegmaskiner og boligbebyggelse, på tvers av vilttråkkene. Siden 2000 er det bygd mye boligmasse i 100m-sonen overfor E8 som i 1980 ble bygd i fjæra fra Tromsøsvingen til Tomasjordneset. Elvene som kommer ned fra fjellet er lagt i trange rør og drens under vegene. Det blir veldig trangt.

Dyr og fugler fortsetter likevel å følge de samme rutene som generasjoner før; i bekkefarene og over jordene fra skogen ned til fjæra og fjorden, der maten deres er. Dette området er utsatt på mange vis. Ikke bare mangler grøntområder og parker for menneskenes trivsel, men E8 i fjæra fra Tromsøsvingen til Tomasjord er blitt den farligste strekninga av alle, der dyr løper og fugl flyr for livet over vegen, mellom biler og dundrende vogntog.

Om våren og på ettersommeren når ungene er vokst til og opptrer på egen hånd, ligger maltrakterte lik av otre, rever, tjeld, måser og ærfugler langs E8 og Kvaløyvegen på Tromsøya. Noen av oterlikene tas hånd om, noen rapporteres. Men de fleste likene blir liggende i vegbanen, kjøres over, knuses og males sund under brutale bildekk. Dyretragedien er trist og makaber, men er et dagligdags syn. Alle ser det, også barna våre, som på denne måten læres opp til at fugler og dyr ikke har verdi.

Fjæra langs sundet og fjorden er ombygd til ei viltfelle, en effektiv drapsmaskin. Det fins ikke tall over skadeomfanget. I Ettersøksringen mener de problemet er stort, men de har ansvar kun for jaktbare arter.

Dette er ikke nødvendig! Det er ikke akseptabelt å fortsette massakre! For vi ønsker ikke at det skal være slik?

I Sør-Norge gjøres det mye reparasjon for å rette på gamle synder og feil. La oss ta et tak her hos oss også!
Praktiske og planmessige tiltak som må til om vi skal stanse massakrene i fjæra:

  1. Kommunene bør sikre romslige strandsoner rundt småelver og bekker og ikke tillate at entreprenærene legge elvene i rør-
  2. Der vegen går i strandsone og andre viktige viltbiotoper, må fartsgrensa av hensyn til vilt og trafikksikkerhet settes ned fra 80 og 90 km til 60 km i timen. 
  3. Viltbiotopene og vilttråkkene langs dagens E8 må registreres, for alle arter, ikke bare for jaktbare arter.
  4. Viltfellefunksjonen må minimeres maksimalt med fysiske forbedringer i forhold til vilttråkk, med viltunderganger, viltgjerder og fareskilt langs vegen.
  5. Brukonstruksjoner over elver må erstatte grøfterør slik at vegen får gode viltunderganger.
  6. For nye byggeprosjekter langs E8 må vilt vises særskilte hensyn, og da med kartlegging og detaljplaner.
  7. Gjør E8 mellom tromsøsvingen og Tomasjordnes til lokal miljøgate med 60 sone og grønne soner i fjæra og langs elvene.
  8. Ny E8 må ikke legges med inngrep i strandsonen.

I denne saka har jeg ikke skrevet om hvordan vindturbinindustrien eller oppdrettsindustrien truer naturmangfoldet og habitater.  Jeg har valgt å skrive om det mest daglidagse, som alle er med på.

Hensynet til landskap og dyreliv langs kysten er dårlig varetatt i plansystem og forvaltning, og altfor mange dyr blir drept i trafikken. Dette er unødvendig og uakseptabelt i et sivilisert samfunn, som tilsynelatende ønsker å opptrå miljøvennlig.

Vi og våre myndigheter må ta naturmangfold på alvor og gi viltet i disse viktige biotopene levelige og verdige kår. Vi er avhengige av intakt natur, og vi må sørge for at dyr spares for lidelser. Hensynet til naturmangfold må inn som en obligatorisk del av all planlegging og utbygging. Framfor alt – ikke en eneste meter ny veg må legges i den dyrebare strandsonen!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse