Annonse
Undersøkelsen vi gjennomfører årlig forteller bl.a. hvor folk rundt om i verden kjøper sjømaten sin, hvilke produkter de kjøper, hvor sjømaten spises, når sjømatmiddagene planlegges og hvilke arter som foretrekkes, skriver Sjømatrådets Lars Moksness. Bildet viser Sjømat fra Norge på utstilling i en butikk i Japan. Foto: Norges sjømatråd

Verdens største sjømatstudie gir oss en unik innsikt

For konkurrentene står i kø, klare for å ta over våre markedsandeler dersom vi skulle slurve. Flere land, som for eksempel Hellas, har sett til Norge for å lage sine egne sjømatråd.

Det er kanskje ikke så mange som vet at vi i Sjømatrådet gjennomfører verdens største sjømatstudie årlig. Den innebefatter 25 000 respondenter i opptil 25 ulike markeder rundt om i verden. Sjømatstudiene har blitt gjennomført over flere år, og nå holder vi på med å planlegge neste års versjon. Dette er spennende arbeid, for disse spørreundersøkelsene er viktige for både næringen og oss. Resultatene gir oss et unikt innblikk i hvilke tanker sjømatspisere rundt om i hele verden gjør seg når de skal handle sin fisk og sine skalldyr. Vi får vite hvilke holdninger de har til sjømatens opphav, hva de mener om oppdrett, hva de assosierer med norsk sjømat – og hvilke trender vi må følge med på i tiden som kommer. Alt dette er kunnskap næringen kan oppdatere seg på, så vi i Sjømatrådet lar undersøkelsene våre ligger tilgjengelig for alle norske eksportører av sjømat.

Merkevarebygging og synlighet gir resultater

Når det for eksempel kommer til folks tanker rundt opphav, og om folk foretrekker norsk sjømat fremfor våre konkurrenter sin sjømat, så viser undersøkelsene at vi kan klappe oss selv på skuldra. Respondentene svarer nemlig at norsk sjømat er et svært ettertraktet produkt på verdensmarkedet. Vi har i dag en «nummer 1-posisjon» i de aller fleste av våre viktigste markeder. Det er et resultat av at næringen har bygget stein på stein gjennom generasjoner, at vi i fellesskap har drevet god merkevarebygging og har hatt vellykket markedsføring for å få verdifull synlighet i både medier og i butikker.

Ser vi for eksempel på Europas største og viktigste sjømatmarked, Spania, så viser våre undersøkelser at laks har gått fra å være den femte mest populære middagsfisken, til å bli den fiskearten spanjolene aller helst vil spise både hjemme og ute på restaurant. I tillegg viser det seg at norsk laks har utrolige 91 prosent av markedsandelen i Spania (kilde: Varestrømsanalysen til Sjømatrådet).

Slike positive resultater bekrefter at både norsk sjømatnæring og Sjømatrådet gjør en kjempejobb med å markedsføre «Seafood from Norway». Norsk sjømat utklasser andre eksportland, for i våre spørreundersøkelser mener spanjolene at vi har de beste sjømatproduktene. Når spanjolene får spørsmål om hvor de foretrekker at sjømaten kommer fra, svarer 72 prosent «Norge» (2018-tall). Et slikt svar er uvanlig, for som regel ønsker folk å helst spise sjømat fra eget hjemland.

Gjør folk som de sier?

Undersøkelsen vi gjennomfører årlig går også ganske detaljert ned i materien. Den forteller hvor folk rundt om i verden kjøper sjømaten sin, hvilke produkter de kjøper, hvor sjømaten spises, når sjømatmiddagene planlegges og hvilke arter som foretrekkes. I tillegg kan alle resultat deles opp i kjønn, sivil status og alder. Det som er ganske interessant å se, er at selv om det snakkes mye om miljø og bærekraft, så er ikke dette noe som avgjør folks handlemønster. Trendene i store land som Tyskland og Frankrike viser for eksempel at pris og vane er viktigere enn at maten er bærekraftig produsert. Men vi kan se at de mellom 18-35 år er mer opptatt av bærekraft enn den eldre garde.

I Frankrike kan vi også se at spesielt torsken har et potensial, for franskmenn er opptatt av opphav, og Norge har en sterk posisjon. Norsk laks har allerede blitt populær i Frankrike, men norsk torsk er fortsatt lite kjent for dem.

Detaljert informasjon om de forskjellige sjømatkonsumentene er i tillegg nyttig når vi skal starte opp nye sjømatkampanjer i enkeltmarkeder. Undersøkelsene våre gir oss god kunnskap om målgruppene, og dermed kan vi strategisk legge planer om hvor og hvordan vi skal skape synlighet, samt hva slags tiltak som vil gi best effekt.

Konkurrentene kopierer Sjømatrådet

Som sagt så er det gledelig å se at folk over hele verden mener at det er et kvalitetsstempel når sjømaten i butikkene er merket med «Seafood from Norway». Slik tilbakemelding skal vi alle ta til oss, men det må ikke bli en sovepute. Når vi nå har klart å få en slik posisjon, er det viktig at både næringen og vi samarbeider om å holde trykket oppe. For konkurrentene står i kø, klare for å ta over våre markedsandeler dersom vi skulle slurve. Flere land, som for eksempel Hellas, har sett til Norge for å lage sine egne sjømatråd. Sjømatnasjoner har sett verdien av at næringen har samlet seg rundt en strategisk markedsføring som skal løfte sjømaten.

Dette tar vi i Sjømatrådet som et kompliment, men det betyr at vi fremover må jobbe enda hardere, enda tettere og at vi må fortsette det gode samarbeidet med næringen. Sammen skal vi holde på de markedene vi har, men vi skal også sparke i gang nye, spennende markeder og ikke minst bidra til å jobbe frem gode handelsavtaler som skal komme norsk sjømat til gode.

Sjømatrådets slagord er «Sammen øker vi verdien for norsk sjømat», og vi skal fortsette å analysere sjømatmarkedene rundt om i verden og gjøre ord til handling. Vær sikker.

 

 

 

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse