Styrker vi de praktiske og estetiske fagene, er sjansen stor for at læringsglede og læringslyst øker generelt, også i teorifagene, skriver Tom Tiller. Foto: NTB Scanpix

Vet de hva de gjør?

Å svekke de fagene som erfaringsmessig sporer skapertrangen og livsgleden, og som sterkt bidrar til at skolen oppleves som meningsfylt og et godt sted å være, er ikke bare uklokt, men direkte skadelig for både skole og samfunn.

I kronikken «Grunnskolen dreper kreativiteten» (Nordlys 29.09) retter professorene Rikke Gürgens Gjærum og Anne-Britt Gran et særdeles kritisk søkelys mot dagens skolepolitikk, der de praktisk-estetiske og kreative fagene stadig skyves lenger ut i periferien. Disse forskerne har solide kunnskaper og framfører gode argumenter, og de står heller ikke alene med sine meninger.

De siste årene er det reist massiv og berettiget kritikk fra kompetent hold mot at maktpolitikere lukker øynene for verdien og nødvendigheten av disse fagene, og ikke ser helheten i skolebildet.

Det er nesten som man ikke tror det man leser og hører; at presumptivt kloke hoder i regjering og på tinget ikke har bedre helhetsforståelse, men fortsetter en forfeilet skolepolitikk under en tilsynelatende beskyttende tronhimmel av «flere og bedre kunnskaper».

Slik bildet nå tegner seg, ser vi konturene av en skole som skulker livet til våre unge, og dermed skulker framtiden for oss alle. Å svekke de fagene som erfaringsmessig sporer skapertrangen og livsgleden, og som sterkt bidrar til at skolen oppleves som meningsfylt og et godt sted å være, er ikke bare uklokt, men direkte skadelig for både skole og samfunn.

Styrker vi de praktiske og estetiske fagene, er sjansen stor for at læringsglede og læringslyst øker generelt, også i teorifagene. Svekkelse av disse fagene vil derimot også være en hemsko i det viktige arbeidet mot den omseggripende og farlige mobbingen, både den reale og den digitale. Tenk for eksempel på hvilke muligheter dramafaget tilbyr med tanke på å utprøve ulike roller i de unges liv og lære for livet av dette!

I min 40-års periode som forsker tror jeg aldri jeg har møtt en pedagog, eller annen samfunnsviter med interesse for skole, som har vært imot at elevene skal tilegne seg mange og gode kunnskaper. De aller fleste av oss er også fullt enige om at realfagene bør styrkes. Men ikke for enhver pris, og ikke på hvilken som helst måte.

Vi trenger ikke bare kloke hoder, men også «kloke hender», i en tid der samfunnet roper på flere dyktige håndverkere og praktikere. Ikke all kunnskap kan formidles gjennom språket. Mye viktig kunnskap er «gjemt i kroppen». Slik såkalt taus kunnskap må også formidles gjennom hendene. Uten at denne kunnskapen blir ivaretatt og gis tilstrekkelig plass i skolen, vil vi aldri kunne realisere målene om det integrerte og det kreative mennesket, som læreplanen så sterkt understreker.

Å være i det kreative feltet krever tro på seg selv, mot til å holde ut, mot til å trosse konformisme og at man våger å mislykkes. Dette er egenskaper som det moderne samfunnet roper etter. Å fjerne vuggen for denne type kompetanseutvikling er uklokt. Hvis skolen utvikler en stigmatiserende holdning til å gjøre feil og aldri tørre å mislykkes i forsøkene på å skape noe nytt og bedre for seg selv og andre, har den sviktet sine egne idealer. Skolen må være en viktig arena der de unge møter gode støttestrukturer som gir rom for å prøve og feile, og der de også våger å ta valg de ennå ikke vet utfallet av.

Jeg deler fullt ut de nevnte professorers bekymring for de kreative og praktiske fagene. I et pågående forskningsprosjekt i folkehøgskolen ser vi et tydelig bilde av hvordan 19-åringene, som hadde droppet ut av videregående skole, eller som hadde mistet lysten på læring, igjen får læringslyst og livsglede tilbake når de møter en skole som tenker helhetlig, der de praktiske, kreative og kunstneriske fagene har stor plass, og der dannelsesidealene praktiseres i hverdagen.

I studier av 300 brev fra elever i folkehøgskolen, der de forteller om læringslivet her, framkommer dystre bilder av hvordan den videregående skolen, og delvis også ungdomsskolen, hadde frarøvet dem gleden ved å lære ved ensidig fokus på teorifagene, der de ble målt og veid gjennom karakterer og tester. Denne pedagogikken knuste manges selvbilde, og det var hjerteskjærende lesning å se de problemer som skolen skapte i deres unge liv. De droppet ikke ut av skolen (drop-outs). De ble skjøvet ut (pushed-outs) av skolen selv, på grunn av dens endimensjonale kunnskaps- og læringssyn. I dette prosjektet fikk vi bekreftet at den riktige veien går fra menneskets karakter til faglige karakterer – ikke omvendt.

Nå dreies den teoretiske kunnskapsskruen videre inn i elevenes læringsliv og fortsatt risikerer å knuse unge selvbilder. Dette er en utvikling som næringsliv og arbeidsliv ikke er kjent med. Vet disse politikerne hva de er i ferd med å gjøre?

Det gode har igjen blitt det bestes fiende. Populistisk skolepolitikk og ureflekterte kunnskapsmantra er ikke det som bygger og forsterker meningsfylt, nyttig og deltakende læring. Den 11. oktober avgjør Stortinget de praktisk-estetiske fagenes plass i skolen, og om vi bygger en skole for framtiden eller fortiden. De fleste er enige om at kreativitet og kreative mennesker er framtidens aller største ressurs. Kan noen da forklare hvordan det er mulig å legge opp til at de fagene med størst potensiale for kreative vekst og personlig mot svekkes?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse