Soldat fra Grensevakten under bataljonsøvelsen Vargflokk i Finnmark. Bildet er tatt 10. april i år. Foto: Frederik Ringnes

«Vi bør i første omgang avstå fra å forsvare deler av Finnmark»

Det ovenstående er konklusjonen til tidligere forsvarssjef Sverre Diesen i en artikkel som ble publisert på minervanett.no 21.mai. Diesen arbeider som forsker på Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), der det nylig ble utarbeidet en studie med tittelen «Hvordan styrke forsvaret av Norge? – Et innspill til ny langtidsplan (2021-2024)». Diesens artikkel, med tittelen «Hvordan kan Finnmark forsvares?» er en oppsummering av hovedtrekkene i denne studien.

Diesen legger til grunn at det mest kritiske forsvarspolitiske spørsmål i dagens situasjon ikke er hvor stor andel av BNP Norge skal bruke på forsvar de neste årene, men hva som skal være «Forsvarets operasjonskonsept eller stridsidé i den mest utsatte del av landet», altså Finnmark. Diesen spør: «Kan vi i dag forsvare Finnmark på tradisjonell måte med egne bakkestyrker, gitt trusselbildet, det tidligere fylkets utstrekning, den militær-teknologiske utvikling og andre rammefaktorer»?

Hans eget svar er at den tradisjonelle tankegangen om hvordan Finnmark skal forsvares er i ferd med å bli fullstendig urealistisk. Dette er kjente toner fra den tidligere forsvarssjefen. Diesen har lenge argumentert med at det gjeldende konseptet for forsvar av Finnmark nærmest er illusorisk. Nå har hans syn også blitt konklusjonen i denne nye studien fra FFI, som altså er et innspill til den nye langtidsplanen (LTP) som skal utarbeides etter at forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen 8. oktober har avlevert sitt fagmilitære råd til regjeringen.

Det tradisjonelle konseptet for å møte et russisk angrep mot norsk territorium i Finnmark har hatt to bestanddeler. Den første er at norske styrker så snart som mulig må oppnå stridskontakt med russerne, og striden må være så intensiv at den vil utløse en paragraf 5-situasjon, som innebærer at allierte NATO-styrker vil komme oss til unnsetning. Den andre bestanddelen handler om at norske hærstyrker må flyttes fra Troms til Finnmark for å holde stand mot fienden til unnsetningen fra våre allierte kommer. Den operasjonen kan imidlertid dreie seg om så lenge som minst 30 dager. Skulle det norske forsvaret lykkes med dette, ville målet være at vi med alliert støtte skulle ta tilbake kontrollen over hele Finnmarks territorium.

Sverre Diesen mener dette er hinsides realistiske muligheter: «…den mest utsatte del av norsk område begrenser seg til Finnmark, frem til inngangen til den 300 km. lange korridoren som strekker seg fra Alta til Oteren innerst i Lyngenfjorden. Gjennom dette såkalte Lyngen-defiléet går E6 som eneste vei mellom Troms og Finnmark, med en rekke broer, tunneler og veiskjæringer som hvis de ødelegges, vil gjøre denne veiforbindelsen ufremkommelig. (-) Et norsk operasjonskonsept som forutsetter at vi i en konflikt skal føre frem en brigade langs E6 fra Troms til Alta og videre inn i Finnmark er derfor fullstendig urealistisk».

Dessuten: Skulle en slik strategi mot formodning ha den minste sjanse til å fungere, måtte Hærens styrker i Nord-Norge bortimot tredobles av hva vi har i dag. Diesen konkluderer slik om muligheten til å gjenvinne og ta ny kontroll over tapt territorium: «Finnmark er rett og slett for stort, våre avdelinger for få, varslingstiden for knapp, angriperen for sterk og hans muligheter for å omgå oss for mange til at vi kan stanse eller sinke ham i en grad som gir politisk og strategisk mening». Å mislykkes med denne strategien ville bety at vi ikke oppnår noe annet enn å ofre våre egne styrker uten at vi vinner noe terreng i Finnmark, ifølge Diesen og FFI.

Når det såkalte kontrollkonseptet blir forkastet i FFI-studien blir konklusjonen denne: «Alternativet i FFIs studie er å avstå fra å forsøke å holde noen del av norsk område foran Lyngen-defiléet med bakkestyrker i første omgang». Det området FFI og Diesen mener vi i utgangspunktet bør avstå fra å forsvare, er altså store deler av Finnmark. De er av den oppfatning at vi i stedet kan «nekte angriperen fordelen av å oppholde seg der ved å påføre ham tap uansett hvor eller på hvilken måte han velger å komme. Det kan skje ved en kombinasjon av moderne sensorer, avstandsleverte presisjonsvåpen og mindre avdelinger på bakken som lokaliserer mål og fungerer som ildledere». 

Det er dette som kalles nektelseskonseptet, og som Diesen i flere år har vært talsmann for. Han skriver i denne artikkelen at de i og utenfor Forsvaret som mener forsvar av norsk territorium innebærer forsvarsstrid med bakkestyrker, lider av «en vrangforestilling». Det som er en smule underlig er at Diesens høyteknologiske forsvar som alternativ til «støvler på bakken» skal ha blitt forkastet av FFI for få år siden. Men nå har vinden åpenbart snudd.

Det er å håpe at FFIs nye studie blir gjenstand for en bred debatt. Ikke minst vil det være interessant å høre hva folk og fe i Finnmark tenker om saken.

  • En kortere versjon av Minerva-artikkelen fra Sverre Diesen som det henvises til i denne kommentaren er publisert på Nordnorsk debatt. Du kan lese den her

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse