Annonse
NORDNORSK JUBEL: Jubelsesongen for Bodø/Glimt fortsetter og fortsetter.

Vi drømte om et fotballag som vant og vant. Plutselig har drømmen gått i oppfyllelse

Det var mens sommerdagen lå utover landet, og vi hadde funnet oss en drøm. Drømmen om et fotballag som vant og vant. Og vant igjen. Så plutselig, var drømmen gått i oppfyllelse.

Årets sommer er blitt farget helgul, et samlet Fotball-Norge bøyer seg i støvet og vi som elsker dette laget over alt må jevnlig klype oss i armen for å skjønne av det som nå skjer faktisk ikke er en drøm.

Det er en vakker, mektig og fantastisk realitet. For noen ganger går drømmer i oppfyllelse, og da er det bare å nyte opplevelsen til siste, søte dråpe.

Det finnes mange måter å vinne en fotballkamp på. Det er mulig å nyte dem alle. En stram defensiv organisering, taktisk sluhet og kompromissløse taklinger har alle sin egen form for skjønnhet.

Men vakrest er fotballen når det angripes, når laget fungerer som et velsmurt kollektiv, når individuell briljans settes inn i et system som gjør angrepene til så mye, mye mer enn summen av alle pasninger.

Som da Bodø/Glimt etter 43 minutter i kampen mot Brann spilte seg gjennom forsvaret på en måte du ellers bare ser fra lag som Barcelona og Manchester City.

Nå er ikke Bodø/Glimt der - ennå. Men måten de har spilt på hittil i år, minner mer om internasjonal toppfotball enn en traurig bakgårdsliga.

At kampene kommer tette som hagl bidrar til følelsen: I fravær av årets EM-underholdning er Bodø/Glimts kamper en skikkelig god erstatning.

Hvordan havnet vi så der? For to år siden unngikk Bodø/Glimt så vidt å rykke ned. Året etter spådde de fleste at de igjen ville slite i bunnen, VG mente sågar at de ville rykke rett ned. Det ble sølv.

Så forsvant flere av lagets viktigste spillere, og de mest nervøse av oss fryktet en gjentagelse av gamle Glimt-synder: Etter en god sesong, følger det alltid en dårlig.

Så eksploderte sesongen i stedet i en spillemessig overlegenhet vi må tilbake til Rosenborgs glansdager for å finne maken til. Et mirakel vil nok mange si, men det handler nok heller om langvarig, målbevisst og hardt arbeid.

Det begynte på mange måter høsten 2018. Og det begynte egentlig på verst mulig måte for alle som elsker Bodø/Glimt.

Det ble foretatt en opprydding i spillerstallen, som førte til at flere gamle stjerner - og tro tjenere av Glimt gjennom mange år - forsvant ut. Den gang hatet jeg det som skjedde, og jeg mener fremdeles at måten det skjedd på tjener Bodø/Glimt til liten ære.

Men det skapte en helt ny ro og harmoni innad, det skapte en mer homogen - og ung - spillergruppe, og det skapte en gjeng som 100 prosent lojalt fulgte det system Kjetil Knutsen var i ferd med å hamre ut.

Dette «systemet» er utvilsomt en hovednøkkel til suksessen. Slik Nils Arne Eggens systemer og teorier bidro til Rosenborgs suksess i sin tid.

Det handler om å gjøre hverandre gode sammen. Det handler om mot til å spille en fotball der det å ta risiko er en integrert del av planen. Det handler om å ha gode nok tekniske og taktiske ferdigheter til å gjøre risikoen så liten som mulig.

Det handler om lojalitet til spilleopplegget, også når man havner under, eller seieren synes så sikker at det er fristende å sette på håndbrekket. Det handler om en fysisk og psykisk utholdenhet, som gjør at man holder hele kampen, kamp etter kamp.

Kjetil Knutsen - eller Kjetil Klopp som noen nylig utnevnte ham til - har selvfølgelig ikke æren alene for det som har skjedd. Resten av trenerteamet, ja, resten av klubben fortjener også mye skryt.

Ikke minst for måten de har funnet nye spillere på. Ved ikke å gå etter de store navnene, men heller finne spillere som passer inn i det systemet man ønsker å følge. Den jobben som gjøres med unge, lokale talenter bidrar også aktivt til suksessen.

Sammen har det skapt et lag som tåler å miste sine stjerner uten å slukne. Et lag av unge, sultne og offensive spillere, mange av dem lokale, alle mye billigere enn de summer Rosenborg og Molde slår om seg med.

Så hva er det ikke å like med årets Bodø/Glimt!

Det heter seg at ingen trær vokser inn i himmelen. Det stemmer, men noen kommer farlig nær.

Slår Bodø/Glimt Aalesund kommende søndag tangerer de Rosenborgs rekord fra 2003; sju seire på rad fra sesongstart. Det året tok Rosenborg hjem både serien og cupen. Med Bodø/Glimt på andreplass, begge steder.

Tiden er overmoden for å snu på den flisa. Og skal noe Glimt-lag klare den bragden, er det dette.

Høsten er gjerne fin i Bodø, den også, og vi kan leve med at den blir ekstra gul dette året.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse