Annonse
HALLOWEEN! Se, for noen slemme og perspektivløse barn vi har. Tenk, de synes det er gøy å kle seg ut og spise godteri! Nei, da vi var unge, var alt så mye verre. Altså bedre. Og vi tok avstand fra USA. Vel, nesten iallfall. Foto: Yngve Olsen Sæbbe.

Det antas at nordmenn i år vil bruke cirka 250 millioner på å feire halloween. Det er litt mer enn det vi ga til årets TV-aksjon

31. oktober feires halloween, dette amerikanske utysket som har sneket seg inn i vår egen kultur som en stars and stripes-preget demon som velter innover landet og tværer oss i stykker fra innsiden.

Jeg liker ikke halloween. Men jeg er 43 år, og det er ikke meningen jeg skal like halloween.

Vi hører det hvert år, hvor forferdelig halloween er, hvor mye penger som brukes på det, alt gruppepresset det genererer, alle frustrerte foreldre som er rådville og fortvilte og selvsagt psykologer, sosionomer og akademiske bedrevitere som uffer og akker seg.

Nå kan man selvsagt diskutere hvor viktig halloween er, og hvor mye det eventuelt har løftet samfunnet vårt. Jeg har således mine sterke tvil.

Men det er heller ikke meg denne dagen handler om. For jeg kan la være å feire halloween. Jeg trenger ikke delta. Det er helt enormt frivillig. Like fullt vet jeg jeg ville rådigget, enn si elsket, Halloween, om jeg selv var barn.

Jeg husker mitt føste møte med halloween fra Donald, og hvor stilig jeg syntes det var. Den gang het det allehelgensaften, og i stedet for «knask eller knep» het det «godteri eller trolleri».

Og jeg husker da Ole, Dole og Doffen ble terrorisert av en grinete og vrien onkel Donald, som nektet å gi dem godteri, fordi han mente halloween var noe tullball, og hvor gøy det var de de fikk drahjelp fra Madam Mim, som forbarmet seg over disse små utkledte guttepjokkene som bare ville ha søtsaker i godteposen sin. Og hvordan rettferdigheten (altså halloween) til slutt vant mot det trassige og voksendølle antimorsomhysteriet.

At handelsstanden  i Norge har kastet seg ivrig over Halloween er selvsagt ikke noe rart. Føy gjerne til Valentine’s day og Black Friday (slå sistnevnte opp, om du ikke vet hva det er), og for den saks skyld mors- og farsdag. Det er slik verden er etter millenniumskiftet, og slik det var i mange hundre år før den tid, det går bare litt fortere nå.

Vi tar verden innover oss. Vi blir påvirket. Vi endrer oss. Kultur er ikke statisk, og den stopper, heldigvis, ikke opp ved landegrensene. Da hadde vi fortsatt bare danset leikarring, sunget gamle stev, spist sild og poteter og drukket mjød.

Og ingen land har påvirket oss mer kulturelt enn USA. Elvis, Dylan, Michael Jackson, hamburgere, skateboard, Hollywood, Marilyn Monroe, Ernest Hemmingway, Coca Cola, Donald, Batman og Jack Daniel’s. You name it (som de sier «over there»). Lista er tilnærmet uendelig.

Å ikke hate Halloween er i så måte ikke det samme som å lovprise alt USA foretar seg utenrikspolitisk, eller en hyllest til Sarah Palin, Donald Trump, Charles Manson, Vietnam-krigen og en koko våpenlovgivning. Det er fullt mulig å ta til seg deler av amerikansk kultur uten å se seg skamfullt i speilet.

Det antas at nordmenn i år vil bruke cirka 250 millioner på å feire halloween. Det er litt mer enn det vi ga til årets TV-aksjon. Og, OK, jeg ser den, men om man virkelig ønsker å sette søkelyset på usmakelig overflod her i landet, er ikke en enkeltstående fest som halloween rette stedet å starte, verken hva angår gruppepress eller avsindige pengemengder brukt på noe vi ikke «trenger». Da må man starte helt andre steder.

Til sammenligning brukte vi i fjor litt over 50 milliarder på julehandel. Og den norske julefeiringa har vi skrota for lengst. Juletreet har vi rappet fra Tyskland, så har vi sydd inn litt kristendom der vi synes det passer beleilig, og han feite Santa Claus-nissen har vi Coca Cola å takke for.

Et flertall av norske barn bader fra før i overforbruk, og det er foreldrene og besteforeldrenes skyld. Ikke USA, halloween eller barnas. Vi kaster over 300.000 tonn spiselig mat i søpla hvert år og norske barn gråter seg i søvn fordi de ikke får Canada Goose- eller Helly Hansen-jakker.

Da blir det ganske meningsløst å fortelle dem at den ene dagen de kler seg ut og tigger godteri symboliserer noe usmakelig og fælt. Slutt med det. Det er kulturelt snobbete og det er lite raust mot en dag barn går rundt og gleder seg til straks de har begynt på skolen om høsten.

Jeg liker ikke halloween. Men jeg er 43 år, og det er ikke meningen jeg skal like halloween. Det er jo sånne som meg ungene skal plage og true med knep om de ikke får knask. Fair enough, count me in and happy halloween to all of you. Så får jeg heller gi dere tørket fiken, sukat og gamle nøtter, som en trist påminnelse om hvor kjedelig det en gang var.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse