Annonse
Kjapp hoderegning sier at Telenors tap i India tilsvarer nesten 170 år med bevilgninger fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Jeg antar at for den summen kunne vi ha modernisert infrastrukturen i distrikts-Norge, og hatt penger til overs, skriver artikkelforfatteren. Foto: Ola Solvang

Vi er en nasjon vi med, vi små hvor det ikke bor så mange

Er vi ikke? Paradokset er at i stedet for å følge opp eget land og befolkning, så investerer det offentlige i infrastruktur i utlandet

Kjapp hoderegning sier at Telenors tap i India tilsvarer nesten 170 år med bevilgninger fra NKOM. Jeg antar at for den summen kunne vi ha modernisert infrastrukturen i distrikts-Norge, og hatt penger til overs.

Jeg undrer meg noen ganger over om våre stortingspolitikere har kunnskap om hvordan det er å leve i distriktene?

At vi må kjøre turer av en slik lengde at de i mer sentrale strøk omtales som “reiser”, og det bare for å hente våre pakker. At reiser lengre enn til postkassa er å beregne som ekspedisjoner, med uvisst utfall.  At vi ikke har noe bakkesendt TV signal, men skal bakse med parabolantenner bare for å se NRK. At vi ikke har en fast og tidsriktig tilkobling til internet, men skal telle og rasjonere Gb, og allikevel betale 2, 3, 4 eller 5 ganger mer enn hva største delen av Norge gjør. Vet de noe om dette?

Telenor er et overveiende statseid selskap, så det er med det offentliges velsignelse at de bygger ned i Norge, og opp i utlandet. Det samme gjelder Norkring, og det samme gjelder for Posten.

Ved hver eneste struktur eller teknologiskifte, har distriktene kommet ut fattigere. Når TV-signalet ble digitalisert, da mistet vi det. Når kollektivtrafikken ble lagt om, ble den til noe vi ikke kunne bruke. Når Posten ble omstrukturert, da forsvant den ut av syne for oss.

Den endringen som står på trappene nå, er at Telenor vil legge ned kobbernettet, og igjen ser det ut til at distriktene vil komme fattigere ut av dette teknologiskiftet. Vi mister ikke bare fasttelefonen, men langt viktigere, så mister vi forbindelsen til internet. I min kommune Lebesby, er det kun en av bygdene som vil bli rammet. De andre seks går fri, men allikevel er det de som så langt har kommet verst ut av det. Da det aller meste av Norge gikk over fra oppringte forbindelser, til faste, kom ikke disse bygdene med. De fleste bygdene i kommunen min falt altså fra verden allerede ved skiftet til ADSL. Det er nå snart 20 år siden.

Du tenker kanskje nå at dette er bygder som allikevel ikke har livets rett, og hvor viktigste næring er NAV. Da tar du feil. I distriktene kommunen min har private investert milliarder, og der er blant annet fiskemottak, krabbemottak, smoltanlegg, fiskere, oppdrett i hav, melkebønder, eggproduksjon, og NAV har derfor ikke så mye å se til. Utfordringen vår er at selv om private fremdeles bygger opp, og investerer milliarder, så følger ikke det offentlige opp med investeringer i infrastruktur, men bygger heller ned.

Jeg startet med å spørre om våre stortingspolitikere er klar over dette. De burde være det, men noe tyder på at det ikke er tilfellet. Parlamentarisk leder for Høyre, Trond Helland sier under overskriften Det går så det suser i distrikts-Norge dette: «Solberg-regjeringen bygger by og bygd sammen gjennom gode vekstvilkår og god infrastruktur som styrker distriktene». Disse vekstvilkårene, og denne gode infrastrukturen sliter jeg med å få øye på. Tvert imot, vekslende fiskeriministere forsøker ved hver en sving å riste av næringsaktørene i distriktene. Skal vi noen steder har vi knapt nett til å kunne bestille en flybillett, og når vi har fått det til legger vi ut på ekspedisjoner hvor skal vi humpe i mange timer på noen av landets dårligste veier, hvis de ikke er lukket. Før vi får lov til å gjøre det samme på noen av Norges dyreste flyruter, hvis de ikke er avlyst. Det er realiteten i distrikts-Norge, Høyre og Trond Helland.

Paradokset er at i stedet for å følge opp eget land og befolkning, så investerer det offentlige i utlandet. Et eksempel på det kan være Telenor som sist tapte 25 milliarder kroner i India. Sammenligner vi det med bevilgningene fra NKOM som skal gå til å bygge telekommunikasjon i distriktene, så er den på omtrent 150 millioner kroner om året. Kjapp hoderegning sier at Telenors tap i India tilsvarer nesten 170 år med bevilgninger fra NKOM. Jeg antar at for den summen kunne vi ha modernisert infrastrukturen i distrikts-Norge, og hatt penger til overs.

Hvis distriktene skal kunne lykkes i det lange løp, og for at de investeringer og den verdiskapning som skjer der ikke skal være tapt for landet, så må det investeres i infrastruktur. Disse leve- og vekstvilkårene behøver og fortjener vi, like mye som resten av landet gjør det.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse