Ved universitetet har vi nå dannet et nordlysnettverk på tvers av flere enheter og fakulteter. Vi planlegger et arrangement på Nordlysobservatoriet i november hvor vi presenterer historie, kunst, musikk, myter, turisme og forskning relatert til nordlyset, skriver Unni Pia Løvhaug. Foto: Stig Brøndbo, UiT Norges arktiske universitet

Vi feirer nordlyset

Når UiT – Norges Arktiske Universitet feirer sitt 50-års jubileum er det naturlig at nordlyset er med.

Forståelse av romvær har etter hvert fått stor samfunnsmessig betydning på grunn av vår avhengighet av rombasert teknologi. All forskning på nordlyset ved UiT bidrar til bedre romværvarsling, og UiT har også en egen avdeling som arbeider med varsling av romvær – NOSWE.

Forskning på nordlyset har en lang og ærerik tradisjon her nord. Med Nordlysobservatoriet som en solid institusjon førti år før universitetet ble etablert var det naturlig at nordlysforskningen ble en av hjørnesteinene i dannelsen av universitetet. Nordlysobservatoriet er velkjent internasjonalt, og når vi nevner ”The Auroral Observatory ” for godt voksne forskere i utlandet vet de nøyaktig hvor det ligger. Nord-Norge er et ypperlig område å utføre vitenskapelige observasjoner av nordlyset fra. Vi har et relativt mildt klima under nordlyssonen og en god infrastruktur sammenlignet med andre steder på vår breddegrad.

Historikk

Det hele startet med at Kristian Birkeland etablerte verdens første nordlysobservatorium på Haldde toppen ved Alta i 1899. Her kartla man blant annet nordlysets høyde en gang for alle. Halddeobservatoriet har nå fått status som ”Historical Site”  av  ”The European Physical Society” i 2018, som det eneste i Norge noensinne. Observatoriet var i drift frem til 1926, men i mellomtiden hadde man begynt å bygge Geofysen i Tromsø der værvarslinga holder hus i dag. Her utførte Ole A Krogness magnetiske målinger, og man kan dermed si at nordlysforskningen i Tromsø med dette startet i 1919. Nordlysobservatoriet ved Prestvannet i Tromsø ble bygget i 1928 og innviet i 1930. Den kjente mursteinsbygningen kom senere og ble innviet i 1972 da Nordlysobservatoriet ble en del av universitetet. Da startet også undervisningen i matematikk og fysikk i disse lokalene.

Arven fra pionerene

Observasjoner av nordlyset og målinger av jordas magnetfelt var sentrale aktiviteter i de tidligere år på Nordlysobservatoriet. Kristian Birkeland hadde allerede påvist nordlysets sammenheng med partikler fra sola.

Da andre verdenskrig var i emning, ble radiobølgeforplantning i ionosfæren, altså den delen av atmosfæren som inneholder ladete partikler, et sentralt tema. Dette har fått store ringvirkninger helt frem til i dag med avanserte radarsystem, jordobservasjon fra satellitt og virksomheten på Ksat.

På slutten av sytti-tallet ble det etablert aktivitet i grunnleggende plasmafysikk., som sammen med radiobølgeforplantning og kosmisk geofysikk danner en arv som er tydelig tilstede i vår virksomhet den dag i dag.

Nordlyset og romvær

Romvær er en betegnelse som forskerne har satt på tilstanden i vår atmosfære og ionosfære når sola har sine utbrudd og sender stråling og partikler med høy hastighet mot jorda. Selv om nordlyset bare er én av effektene av solstormer som må overvåkes, er det likevel svært viktig ved våre breddegrader. Når nordlyset opptrer, betyr det at milliarder av små partikler som elektroner og protoner har kommet inn i vår atmosfære og avgitt energi i store mengder. Dette setter i gang fysiske fenomen som for eksempel økning i elektriske strømmer, elektrontetthet og forstyrrelser i jordas magnetfelt. Strukturer i tettheten vil vekselvirke med satellittsignal. Ved sterke nordlysutbrudd får vi feil informasjon om posisjon og satellittkommunikasjonen blir forstyrret. Kraftledninger kan bli satt ut av spill, og oljeleting må settes i bero. Forståelse av romvær har etter hvert fått stor samfunnsmessig betydning på grunn av vår avhengighet av rombasert teknologi. All forskning på nordlyset ved UiT bidrar til bedre romværvarsling, og UiT har også en egen avdeling som arbeider med varsling av romvær – NOSWE.

Fremtiden

Forskere på nordlys ved UiT har i all hovedsak benyttet seg av et stort radarsystem - EISCAT - som ble bygget under nordlyssonen i Nord-Fenno-Skandinavia på begynnelsen av 1980-tallet. Det har til nå vært det mest effektive systemet for å utforske nordlyset, men man har også brukt optiske instrumenter, satellitt- og rakettdata samt registreringer av jordas magnetfelt i tillegg.

I takt med utviklingen innenfor instrumentering og teknologi, vil vi snart få muligheten til å studere nordlyset i enda mer detalj. Et nytt radarsystem - EISCAT_3D – er under konstruksjon i Skibotn, og det vil bli det mest moderne radaranlegget i sitt slag i hele verden. Det skal komme i drift i 2021, og ha stasjoner både i Finland og Sverige i tillegg til hovedstasjonen i Skibotndalen. En mottakerstasjon på Andenes er også planlagt i siste fase av byggingen.

Radaren vil bestå av omtrent 10 000 små master arrangert i et felt som ligner en bikube. Disse mastene blir styrt elektronisk og kan hurtig stilles inn slik at vi kan følge nordlyset slik det brer seg over himmelen. I tillegg vil vi kunne ta data fra flere høyder samtidig. Med flere stasjoner kan vi dermed ta et 3-dimensjonalt radarbilde av nordlyset over de høydene som trengs. Det betyr at vi vil være i stand til å «se» nordlyset med radaren i nær sann tid. Da gjør det ingenting om vi har overskya vær!

Nordlysnettverk

Ved universitetet har vi nå dannet et nordlysnettverk på tvers av flere enheter og fakulteter. Vi planlegger et arrangement på Nordlysobservatoriet i november hvor vi presenterer historie, kunst, musikk, myter, turisme og forskning relatert til nordlyset. Hjertelig velkommen.

  • Du kan høre mer om forskningen til Unni Pia Løvhaug og hennes kollegaer i UiTs forskningspodcast ”Observatoriet” som du finner på uit.no/50 og på iTunes, SoundCloud og andre podcast-kanaler.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse