Annonse
Både Heide Steens russiske ubåtkapteinen og Rødt-politiker Jens Ingvald Olsen insisterer på at Russland kun har fredelige hensikter og vil aldri finne på å krumme et eneste norsk hårstrå. Bildet viser en russisk Delta IV ubåt i Barentshavet. Foto: Forsvaret

«Vi har Balalaika-orkester om bord»

Er det ikke snart på tide at den norske venstresiden lærer å holde seg unna legitimeringen av autoritære regimer og «sterke ledere», enten de heter Hugo Chávez eller Vladimir Putin?

Den russiske ubåt-kapteinen som hevdet at fartøyet hans var på fisketur i en norsk fjord – i Harald Heide Steens legendariske sketsj – svarte med ubekymret mine på alle kritiske spørsmål om hva han og ubåten hadde å gjøre i norsk farvann: «Liker De mosikk? Vi har orkester om bord. Balalaika-orkester. Stort Balalaika-orkester

Undertegnede kom til å tenke på denne blide ubåtkapteinen etter å ha lest innlegget til Jens Ingvald Olsen i Nordnorsk Debatt i romjula. Rødts forgrunnsfigur i Tromsø får ha meg unnskyldt for denne ubevisste koblingen. Olsen er selvsagt ikke så smilende løgnaktig som Heide Steens ubåtkaptein. Men noen likhetstrekk er ikke til å komme forbi. Både kapteinen og Olsens insisterer på at Russland kun har fredelige hensikter og vil aldri finne på å krumme et eneste norsk hårstrå.

I innlegget med tittelen «En kaldere krig» starter Olsen med å uttrykke sin bekymring over at amerikanske ubåter med atomvåpen om bord skal kunne bruke Tønsnes havn som logistikkhavn, med den risikoen det vil utgjøre for alle innbyggere i Tromsø dersom et uhell skulle skje. Det er selvsagt en høyst reell bekymring som det ikke er vanskelig å slutte seg til. Men så bruker Olsen resten av sin spalteplass til å tegne et bilde av det stadig kaldere politiske klimaet i nord, som er så politisk enøyd at alt kunne vært klippet rett ut av de Kreml-styrte propagandamaskinene «Russia Today» og «Sputniknews.com».

Det er vanskelig å lese Olsen på annen måte enn at Russland er selve fredsduen i nord. Og den store skurken er naturligvis USA. Han nevner flere ganger «USAs økende militære innringing av Russland». Dette er en velkjent argumentasjon. For denne fortellingen er selve kjernen i det verdensbildet Putins propagandister maner frem i alle sammenhenger, enten det handler om Ukraina, Baltikum eller Barentshavet: USA og NATO rykker frem og truer det fredelige Russlands sikkerhet. Dette mener Olsen blant annet bevises av større amerikansk tilstedeværelse i nordlige havområder, og i tillegg også på bakken og i lufta. Dessverre er hans ene øye særdeles selektivt.

I Aftenposten 5. oktober 2018 brakte avisas Russland-korrespondent Per Anders Johansen følgende sitat: «Aldri før i historien har noe land gjennomført så store militære prosjekter i Arktis som vi gjør nå». Skrytet ble fremført sist september av Sergej Sjojgu, Russlands forsvarsminister. Men uttalelsen var mer enn bare skryt. Siden 2012 har Putins regime bedrevet en voldsom militær opprustning i nord. For øyeblikket strutter hele Kola-halvøya av ny og avansert militærmakt; nye, langtrekkende luftvernsystemer, to arktiske brigader med 7000 soldater i hver er blitt opprettet med artilleri, panser og luftvern, og i Severomorsk – den russiske nordflåtens hovedkvarter – har befolkningen de tre siste årene økt fra 3000 til 62 000 innbyggere, ifølge lokale myndigheter. (Kilde: Aftenposten, ved nevnte korrespondent).

Denne opprustningen, som inkluderer stadig sjøsetting av nye atomubåter en håndfull mil fra grensen til Norge, har ikke vært noe svar på militær innringing fra USA eller NATOs side. Faktum er at senest for to år siden innrømmet NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg, overfor noen av oss norske journalister på besøk i NATOs hovedkvarter i Brussel, at store deler av NATO-familien trodde at «nordområdene» dreide seg om de baltiske statene ved Østersjøen. Verken USA eller NATO-alliansen som sådan var spesielt interessert i hva som skjedde i nordvest-Russland, i grenseområdene til Norge, verken til lands eller vanns.

Så er det for så vidt riktig at NATO og USAs oppmerksomhet om de norske nordområdene har vokst betraktelig bare det siste året. Det kan vi takke regjeringen Solberg for. Da amerikanerne oppdaget at Norge ikke utførte de oppgavene vi har som alliansemedlem, spesielt med hensyn til den maritime overvåkningen av havområdene i nord for å detektere hvor de russiske atomubåtene befinner seg til enhver tid, så rykket Onkel Sam inn på Andøya med sine egne maritime overvåkningsfly. I tillegg har vi også fått permanent tilstedeværelse av 600 US Marines, fordelt på Værnes og Setermoen. Ingen av delene er en ønsket utvikling, men det er altså resultatet av vår egen regjerings unnfallenhet når det gjelder å holde landet med et relevant nasjonalt forsvar. Hvis Jens Ingvald Olsen tror at denne aktiviteten og noen hundre amerikanske soldater forårsaker dårlig nattesøvn i Kreml, er han på villspor. Men for det russiske propaganda-apparatet er det jo en glimrende anledning til å rope høyt om «aggresjon» og «militær innringing». Det er alltid mange på venstresiden i Vesten som sluker agnet rått.

At Rødts fremste talsperson i nord er en av disse, og fremstår som fullstendig fakta-resistent når han tegner sitt skremmebilde av et aggressivt NATO, mens Putins Russland blir hvitvasket, er bare forstemmende. Er det ikke snart på tide at den norske venstresiden lærer å holde seg unna legitimeringen av autoritære regimer og «sterke ledere», enten de heter Hugo Chávez eller Vladimir Putin? Det er jo helt legitimt fortsatt å synes at balalaika er sjarmerende.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse